Standard økonomisk teori går ut fra at mennesker opptrer fullt rasjonelt og tar logiske avgjørelser basert på et ønske om egen vinning. Homo economicus er et vanlig begrep som blir brukt for å beskrive en slik oppfattelse om mennesker og økonomiske valg. Men en gren innenfor økonomifaget begynner å slå sprekker i en slik forståelse. Det er adferdsøkonomien, en kombinasjon av økonomi og psykologi. Hvor økonomifaget vanligvis består av matematiske forklaringer og modeller, bruker adferdsøkonomien prinsipper henter fra psykologien til å forklare hvordan mennesker gjør sine valg. Og hvordan vi ofte gjør irrasjonelle valg som står i strid med prinsippene om homo economicus. Tema er selvsagt spesielt aktuelt, nå som flere nettsider viser hvor enkelt det er å låne.
Bærekraftig norsk økonomi med adferdsøkonomi?
På tross av at vanlig økonomisk forskning og adferdsøkonomi forsøker å svare på de samme spørsmålene, som hvordan vi foretar valg, hvordan insentiver virker, rollen av informasjon, sykluser etc, så er utgangspunktet for å finne svar på slike spørsmål annerledes. Adferdsøkonomer tar utgangspunktet i at mennesker ikke er 100 % rasjonelle, og at vi regelmessig tar valg som ikke er mest hensiktsmessig når det kommer til egen gevinst. Framgangsmåten som adferdsøkonomier bruker er ofte knyttet opptil forskjellige psykologiske eksperimenter, hvor man forsøker å finne ut av hvordan folk faktisk helt konkret oppfører seg rundt økonomiske valg. Basert på slike observasjoner og funn dannes det teorier og konklusjoner som forteller oss hvordan mennesker opptrer når det står ovenfor ulike avgjørelser. Så selve utgangspunktet for adferdsøkonomien står i stor grad på tvers av hva standard økonomisk tenking baserer seg på. Hva får for eksempel en person til å ta opp flere lån på kort tid, og deretter ønske seg refinansiering av gjeld? Se også Dinkreditt.com for øvrig informasjon om forbrukslån.
Men vi mener likevel at økonominettverket i Norge er avhengig av å ha en tankegang med grunnrot i en adferdsøkonomi.
Kahneman og Tversky
Psykologiske prinsipper og forskning knyttet til økonomi kan spores tilbake til 1950-tallet, men det er først de siste ti-årene at faget har fått en økt oppmerksomhet og gyldighet. Spesielt er det Daniel Kahneman sin nobelpris i 2002 som satte adrefsøkonomi på kartet. Han er den første psykologen som har vunnet en nobelspris for sin forskning innen økonomi. Mye av forskningen som Kahneman gjorde sammen med Amos Tversky danner grunnlaget for feltet, og Tversky ville også være en medmotager for nobelprisen hadde det ikke vært for hans død i 1996. Den internasjonale bestselgeren «Tenke, fort og langsomt», skrevet av Kahneman, har også gjort adferdsøkonomi om til et mer allment kjent tema.
