Til kamp mot enigheten

– Økonomene har også sine verdier. Det gjelder også oss. Når vi er så opptatt av å få frem gevinstene ved offentlig sektor skyldes det selvsagt vårt politiske ståsted. Men vi ønsker ikke å skjule det, derfor har vi også kalt oss Radikalt Økonominettverk, sier Ragnhild Aastad, doktorgradsstipendiat i samfunnsøkonomi ved Universitet i Tromsø.

Sammen med Geir Sølve Sande Lie og Kyrre Stensnes, som begge er studenter på Økonomisk Institutt ved Universitetet i Oslo, har hun redigert første nummer av nettverkets tidsskrift Røst som lanseres fredag 28. oktober. De tre har lest seg lei på setninger som starter med "Alle økonomer mener at ...". Og i forordet etterlyser de mer bevissthet om verdigrunnlaget som ligger bak fagfellenes anbefalinger, både blant økonomene og mediene som siterer dem.

– Det er et problem at det i de store offentlige debattene kan se ut som om økonomene er veldig enige. Ta frihandelsdebatten. Den blir ofte fremstilt som om økonomene har dekning i økonomisk teori for at frihandel alltid er til alles beste. Mens alle de som er mot, fremstilles som de representerer særinteresser. Det blir for enkelt, sier Stensnes.

Usynlige interesser.

– Økonomi-faget blir tatt til inntekt for mange sannheter, selv om det ikke egentlig er noen unison faglig støtte. Vi prøver å nyansere det, sier Lie.
Derfor inneholder Røst en serie artikler der forfatterne argumenterer for at økonomisk teori langt ifra gir unison støtte til henholdsvis friere handel, mindre offentlig sektor og nøytral næringspolitikk.
– Men slår dere ikke inn åpne dører nå?
– Nei. Valgkampen er et godt eksempel. Der lot begge sider som om renten var bestemt av innenrikspolitiske forhold som regjeringen hadde kontroll over. Utlandets innvirkning på norsk rentenivå ble helt glemt. I stedet for å minne om dette, slengte noen av sjeføkonomene i bankene seg på med den enkle virkelighetsoppfatningen at regjeringsskiftet vil gi større offentlig forbruk som vil gi høyre rente, sier Stensnes.
Han og medredaktørene mener sjeføkonomene i de store norske bankene får mye spalteplass der de fremstår som nøytrale fageksperter som forklarer sammenhenger og gjetter på renteutviklingen.
– Den enkelte sjeføkonom kan sikkert ha ulike politiske ståsted og det har vi respekt for. Men bankmiljøet har helt klare forretningsinteresser som er lav rente, økt forbruk og høye boligpriser og det kommer sjelden klart frem, sier Lie.

Mattemakt.

– Er økonomene dårligere på å skille "faglige sannheter" og egne verdier enn andre akademikere?
– Jeg vet ikke, men økonomer havner i jobber der de har mye makt. Vi burde derfor være spesielt ærlige og oppmerksomme, mener Aastad.
Stensnes har inntrykk av at for eksempel statsvitere er mer bevisste på at faget har ulike skoleretninger enn i økonomi.
– Det er noe med modellene våre som er veldig besnærende: Du putter alt inn i en ligning og får et svar, sier han.
De tre ønsker at utdanningen av nye økonomer bør gjøre dem bevisste på hvilke forutsetninger modellene deres bygger på, og også på den økonomiske faghistorien.
– Det er liten fagkritikk i løpet av studietiden og hva skjer når vi kommer ut i jobb? spør Stensnes og svarer selv:
– Forskere er nok uansett ganske bevisste, men kunnskapen må også formidles til studentene i samfunnsøkonomi. Den er viktig å ta med seg inn i arbeidslivet, og økonomer blir ofte ansatt til å drive med politikkutforming i for eksempel departementer og offentlige etater.