Mørke skyer i Ungarn

En viktig lærdom fra historien er det at økonomisk depresjon ofte er en katalysator for politiske omveltninger. Introduksjonen til ett av de styggeste kapitlene i europeisk historie ble skrevet av den store depresjonen og de harde tredveåra. Ekstreme tider krever radikale inngrep. Økonomisk kollaps polariserte politiske fronter og ryddet veien for fascistisk fremmarsj på det europeiske kontinentet. Det politiske utfallet fra krisen som nå utspiller seg i Europa, er langt ifra gitt. I fjoråret så vi autoritære regimer falle i Midtøsten. Dette var også relatert til økonomiske vanskeligheter, og mange anså høye matpriser som triggeren.

«Occupy Wall Street» var delvis inspirert av nettopp opprøret i den arabiske verdenen. Det startet i New York høsten 2011, og siden har en rekke demonstrasjoner spredt seg til byer verden rundt. Ifølge bevegelsens egne kilder snakker vi nå om demonstrasjoner i 951 byer i 82 forskjellige land. Bevegelsen favner en broket forsamling av interessegrupper, politiske aktivister og deler av arbeiderbevegelsen. Til felles har de synet om at det rådende kapitalistiske systemet må endres, og særlig i Nord-Amerika har brodden vært rettet mot finanssystemet og de rikeste én prosent.

Det går hardt for seg i Hellas, landet som foreløpig er nærmest komplett økonomisk kollaps. Mens EU, IMF og bankene diskuterer hvem som skal hoste opp pengene som trengs i redningspakka, og hvor stor del av gjelden som skal avskrives, krymper den greske økonomien, og fattigdommen sprer seg blant innbyggerne. Rett før nyttår ble Hellas rystet av rapporter om at mange greske familier nå gir opp kampen for å sørge for sine barn. Myndighetenes evne til å ta hånd om fattigdomskrisa er lammet av kreditorenes krav om kutt i offentlige midler. Den forrige statsministeren, George Papandreou, gikk av i november etter han hadde skapt uro bare ved å foreslå at grekerne selv skulle få lov til å stemme i valget av redningspakke. Teknokraten og tidligere sentralbanksjef Lucas Papademos holder midlertidig regjeringen samlet, men hans store utfordring kommer til uka, da han skal i samtaler med arbeiderbevegelsen. Målet er å presse igjennom kreditorenes krav om at greske lønninger må reduseres ytterligere. Situasjonen er langt fra stabil, og spørsmålet er hvor hva slags farge det eventuelle politiske utfallet kommer til å ta.

Ungarske statsobligasjoner ble på fredag grader til «junk» og den ungarske forinten har svekket seg kraftig. Den veldig åpne ungarske økonomien har blitt hardt rammet av stagnasjonen i Europa. Og ikke bare er statsgjelda høy. Mange husholdninger har lånt penger nominert i utenlandsk valuta, og slik som islendingene før dem, opplever mange ungarere nå hvordan det svir på pungen når den nasjonale valutaen svekkes. Ungarn ba også om en redningspakke fra EU og IMF mot slutten av 2011, men forhandlingene brøt sammen etter at kreditorene satte spørsmålstegn ved nye lover som svekker uavhengigheten til den ungarske sentralbanken. Statsministeren, Orban Viktor, har hittil stått hardt imot.

Den politiske plattformen Orban står på, er veldig urovekkende. I kjølvannet av økonomisk trøbbel og misnøye med den sosialdemokratiske regjeringen, vant høyrepopulistiske Fidesz valget i 2010, og overtok makten med to tredjedelers  flertall. I det samme valget fikk det høyreekstremistiske partiet Jobbik 17 prosent av stemmene. Medlemmer i Fidesz lener seg langt mot høyre, og utsagn fra sentrale politikere gir frysninger på ryggen. Aggressiv retorikk mot nabolandene, særlig Romania og Slovakia, har gitt utslag i praktisk politikk. Etter endring i grunnloven heter den tidligere ungarske republikk nå Ungarn. Navneskiftet symboliserer at regimet vil gjenopprette gamle stor-Ungarn og at de gjør krav på de mange ungarsktalende innbyggerne i nabolandene. Antisemittisme er en av grunnpilarene i Jobbik, og også medlemmer av Fidesz har hevdet at Ungarns problem er utenlandsk, jødisk kapital. En annen verden er ikke bare mulig, men høyst sannsynlig. Frustrasjon overøkonomien kan gi muligheter for progressive endringer i politikken. Faren er at nasjonalister finner sine vanlige syndebukker: utlendingene. Vi går et utfordrende år i møte.