Solyndra-skandalen

At noen solenergiselskaper ikke lykkes, betyr ikke at kull er framtida.
Av Erik S. Reinert
Onsdag 13. juni 2012
Last ned
som PDF

Alle forstår jo at planeten trenger nye rene energikilder, ingen kan ha noe imot det? Vel, hva med oss selv, oss nordmenn? Vi kan risikere at verdens nye energikilder for eksempel blir en kombinasjon av solceller, vindmøller og geotermisk energi. Det siste skapt ved at vi borer 150–200 meter dype hull i bakken for varmeveksling og utnyttelse av omgivelsesenergi i samspill med effektsikre varmepumper. Hva ville skje med oljeprisen og oljefondet vårt da? Og kanskje dette ikke er så langt unna som vi tror eller kanskje håper. En lørdag i mai – midt på dagen – leverte solenergi nesten 50 prosent av Tysklands strømforbruk, 22 Gigawatt per time. Har man først tenkt gjennom denne tanken er det ikke så vanskelig å forstå at den norsk-amerikanske økonomen Thorstein Veblen (1857–1929)  forestilte seg at det kan oppstå en interessekonflikt mellom to grupper: Veblen kalte dem «ingeniører» og «businessmenn». Begge grupper forsøker å tjene penger, ingeniørene gjennom å skape og innføre ny teknologi, og businessmenn gjennom å forsvare sine ofte betydelige investeringer i gammel.

Thomas Alva Edison (1847–1931) gir oss et godt eksempel på denne mekanismen. Gjennom sin karriere spilte han begge rollene. Først kjempet han mot  produsentene av gatebelysning basert på gass, og vant med sin elektriske belysning. Edison var nå blitt businessmann med betydelige investeringer i likestrømteknologi. En tidligere ansatt, Nikola Tesla (1856–1943), utviklet en vekselstrømteknologi som skulle vise seg å være likestrømmen overlegen. Dette ville ikke Edison finne seg i, han startet en stor kampanje for å bekjempe vekselstrømteknologien ved å påstå at den var livsfarlig å bruke. Tesla slo seg sammen med en annen ingeniør, George Westinghouse, og Edison begynte å reklamere for henrettelser ved hjelp av vekselstrøm, en henrettelsesmetode han kalte «to westinghouse». I 1903 arrangerte Edisons folk til og med en spektakulær henrettelse av en elefant som måtte avlives – Topsy het dyret – ved å sende 6600 volt gjennom henne. Dette er på ingen måte noe enestående eksempel. I 1948, da amerikanske ingeniører arbeidet med å skape mer effektive bensinmotorer, sa General Motors klart fra at selv om dette ville bli en bedre motor, ville ikke firmaet være interessert i den. De tjente godt nok på den gamle teknologien.

Ny, viktig teknologi, om den er aldri så vellykket på sikt, er alltid ulønnsom i begynnelsen, før man får opp volumet og har gått opp en bratt lærekurve. Prosessen trenger et startbatteri, det vil si subsidier. Svært mange oppfi nnelser, fra hermetikk under Napoleonskrigene til kulepenner, tyverialarmer og Internett ble subsidiert over forsvarsbudsjettet. USA rystes nå av den såkalte Solyndra-skandalen, «Solyndra scandal» får over én million treff på Google. Solyndra, et firma i California basert på å utnytte solenergi, gikk konkurs og staten tapte et lån på 535 millioner dollar som var gitt. Mye penger, men sammenlikner man det med forsvarsbudsjettet, representerer det 0,28 dager av USAs årlige forsvarsbudsjett. Stoppet man krigene i 6 timer og 42 minutter i løpet av et år, ville denne subsidien til ny energi vært dekket.

Når det gjelder å stoppe solenergi, er metodene Veblen beskriver igjen tatt i bruk. Brødrene Koch, som har sponset de libertarianske tenketankene Cato Institute og Reason Foundation, bruker fem millioner dollar på en kampanje som bruker Solyndra-saken for å sverte Barack Obama. Anthony Randazzo, forskningssjef for økonomi i Reason Foundation, forklarte i fjor på Fox News hvorfor energidepartementet burde nedlegges: «Departementet ødelegger arbeidsplasser fordi de forsøker å skape disse ‘grønne’ energiprosjektene som ødelegger jobber i kullgruvene». Det er neppe nødvendig å fortelle at brødrene Koch får store deler av sine inntekter fra kullgruver og koksproduksjon. Den franske økonomen Frédéric Bastiat er mest kjent fordi han i 1845 skrev en satirisk petisjon til det franske parlamentet der stearinlysfabrikantene ber om statens beskyttelse mot den urettferdige konkurransen fra  sollyset. Men gjett hvem som feirer erkefrihandleren Bastiat med en årlig pris og middag, i år den 8. november? Det er samme Koch Brothers og Reason Foundation som er så livredde for at solenergi snart skal ta knekken på kullenergi. Thorstein Veblen var selv en ironiens mester. Han ville frydet seg over denne.


Logg inn
Redaktør: Amund Hamnes Aaberge
Utarbeidet med økonomisk støtte fra For velferdsstaten
Publiseringsløsning fra Noop