Mislykkede nasjoner

Hvorfor er noen land så rike mens andre er så fattige? I «Nasjonenes velstand» hevdet Adam Smith at «lite annet er nødvendig for å føre en stat til den høyeste grad av velstand fra  det lavestebarbari enn fred, enkle skatter, og tolerabel rettspleie: alt annet er forårsaket av de naturlige ting». Implikasjonen: Fattige land er vanstyrte, og det som trengs er et liberalt styresett. Sosiologen Max Weber foreslo at ikke alle folk har det likt, og at regler og normer, altså kultur, gir økonomiske utslag. I hans versjon var det den protestantiske etikken som bakgrunnen for kapitalismens suksess. Den industrielle revolusjon tok fart i England på 1800-tallet. Hvorfor var det akkurat her at noen satte dampmaskiner til å drive spinner og vev for å lage bomullsstoff? Økonomen David Landes har hevdet at det var noe unikt ved engelskmenn, tidlig parlamentarisme og beskyttelse for privat eiendom, mens Joel Mokyr knyttet dette til en generell europeisk modernisme som har sitt utspring i opplysningstiden, og trakk linjen videre tilbake via renessanse til de greske bystatene.

Radikale økonomer påpekte at den versjonen manglet en historie full av imperier, kolonier, slavehandel og undertrykkelse. Trekanthandelen fraktet slaver til Amerika fra Afrika, råvarer fra Amerika til Europa og fikk foredlete produkter og industrivarer i retur. I avhengighetsteoriens versjon er Europas rikdom en funksjon  av resten av verdens fattigdom. Konklusjonen var at det var mindre, og ikke mer integrering i verdensøkonomien som løser problemene. De som trodde at europeisk herredømme var best forklart med europeisk særegenhet, hadde fortsatt ett argument det var vanskelig å tilbakedrive: Det var jo nettopp et teknologisk overtak som gjorde kolonisering mulig. Noen steder i verden oppfant  man hjulet og plogen, andre steder gjorde man ikke det. I boken «Våpen, pest og stål forklarte» Jared Diamond at dette ikke er på grunn av folkene, men at stedet de bor betyr en hel del for utvikling og velvære. I noen verdensdeler hadde man tilgang til hester og kuer som lett kunne temmes, mens andre steder hadde man kun kenguruer, som egner seg dårlig til å dra både plog og vogn. Det amerikanske og afrikanske kontinentet er langt, mens Eurasia er bredt. I jordbrukssamfunn reiser folk, fe, plager og teknologi lettere sidelengs, altså i samme klimasone, mens det å reise nordover eller sørover er vanskelig og kostbart.

I den nylig utgitte boka «Why nations fail», hevder Daron Acemoglu og James Robinson at verken natur eller kultur forklarer de store forskjellene. De gir et par åpenbare eksempler: Koreansk kultur har gitt to veldige forskjellige resultater i sør og nord, mens den samme naturen gir forskjellig inntekt og levealder på hver side av grensa mellom USA og Mexico. Det som forklarer differansen er «institusjoner». Når økonomer sier «institusjoner», mener de regler som påvirker økonomisk adferd. Og det er ikke de kulturelle reglene som teller, men de politiske: slik som stemmerett, eiendomsrett, skatte og konkurranselovgivning. Acemoglu og Robinson er helt enige med Smith i at det er lite som skal til, men det er uendelig vanskelig og kostbart å innsette et system med gode økonomiske regler. Empirisk forsøker de å bevise at de landene som har de rette  institusjonene i dag i snitt er rikere, men problemet er å bestemme årsak og virkning i denne korrelasjonen. For det kan gå den andre veien: at rike land har råd til bedre fungerende byråkratier for eksempel. Men Acemoglu og Robinson mener de har funnet den historiske årsaken i typen kolonisering landene ble utsatt for.

I de landene som var fattigst kom de europeiske settlerne i store antall og brakte med seg institusjoner som gjorde dem rike i dag. Canada er ett eksempel på dette. Til andre, rikere steder kom det få kolonister, og de som kom benyttet seg av de eksisterende repressive systemene til å berike seg. Slik bestod uproduktive institusjoner som fortsetter å gjøre disse landene fattige i dag. Kongo er et eksempel på dette. De dårlige nyhetene er at institusjoner er vanskelige å endre. De som sitter på toppen, har interesse av å holde det eksisterende systemet ved like. Økonomen Douglass North fikk nobelpris for sitt arbeid om institusjoner. Da han ble spurt om råd for Russlands økonomi, svarte han at de burde skaffe seg en ny historie.