Forord

Reformering av pensjonssystemene er i ferd med å utvikle seg til et brennhett politisk tema i nesten alle industriland. I Norge har vi hatt en egen Pensjonskommisjon i sving, og temperaturen kommer helt sikkert til å øke også her i landet etter hvert som debatten om kommisjonens forslag kommer skikkelig i gang.Valg av pensjonssystem handler ikke bare om å spare i dag til pensjoner en gang i fremtiden. Det handler like mye om samfunnets evne til verdiskaping på ethvert tidspunkt, om solidaritet og fordeling mellom generasjoner; og om fordeling mellom fattig og rik. Derfor angår pensjonsdebatten alle.

Utgangspunktet for reformiveren hevdes å være den forestående eldrebølgen, som man antar kommer til å ta knekken på dagens systemer. Folketrygden sies å bli for dyr. Vi får høre at de fleste må innstille seg på å jobbe lengre, og at den enkelte i større grad må ta ansvar for egen pensjon.Vi skjønner fort at reformeringen av pensjonssystemet handler om velferdsstatens kjerneverdier og om dens fremtid. Skal vi møte utfordringene fra en endret befolkningsstruktur i fellesskap eller hverfor oss? Hvem tjener på hva? Hvilke alternativer finnes?

Over hele Europa endres pensjonssystemet mot et mer individualisert system. Prosessen kalles "modernisering" og "fornying", men betyr i de fleste tilfeller kutt i utgifter, økende grad av plassering i fond og mindre vekt på omfordeling. I Norge presenterer pensjonskommisjonen et forslag til "modernisertfolketrygd" som favoriserer høytlønnede og øker forskjellene mellom folk. På lik linje med andre politisk-økonomiske avgjørelser er konstruksjonen av et pensjonssystem et ideologisk valg. De grunnleggende politiske uenighetene handler om hvilken rolle velferdsstaten skal ha, og i hvilken politisk retning samfunnet vårt skal gå. Er trygdesystemet vårt en sparegris hvor du betaler etter evne og får etter evne, eller ønsker vi at fordelingshensynet fortsatt skal ivaretas? Er pengene som betales inn et direktebeløp kun til pensjoner eller et fellesbidrag til velferdsstaten?

Et rettferdig pensjonssystem bør være målet i en reformeringsprosess, men hva er rettferdig? Moralfilosofen John Rawls utviklet et tankeeksperiment, som kanskje kan benyttes i utformingen av et nytt pensjonssystem.Tenk deg at det senkes et "uvitenhetens slør" over oss alle i det et nytt pensjonssystem skal utformes.Vi har verken kjennskap til egne evner, stilling, kjønn eller inntekt, og må definere et system uten å vite om vi blir tildelt rollen som minstepensjonist eller pensjonert stortingsrepresentant Hvordan ville da pensjonssystemet blitt uformet? Ville pensjonskommisjonens medlemmer levert samme innstilling?

Radikalt økonominettverk har invitert en rekke økonomer og samfunnsvitere til å skrive om reformering av pensjonssystemet Artikkelforfatterne skriver for egen regning, og vi harforsøkt å dekke ulike områder i debatten. I heftet presenteres blant annet erfaringene fra pensjonsreformen i Sverige og internasjonal forskning om fondering.Vi ønsker også å rette et fokus på de grunnleggende spørsmålene i pensjonsdebatten. Må vi godta de økonomiske rammene som ersatt? Finnes det alternative modeller til pensjonskommisjonens forslag? Vil fjerning av besteårsregelen være en fordel eller en ulempe for kvinner?

Dette er første nummer i en skriftserie fra Radikalt økonominettverk. Nettverket er et møtested for radikale økonomer og økonomistudenter. Vi harsom målsetning åvære en kunnskapsleverandør som synliggjøren motvekt til høyresidens økonomer. Vi vil vise alternative vinklinger i den økonomisk-politiske debatten, og forsøke å gjøre økonomiske problemstillinger tilgjengelig for flere. Mange økonomiske debatter pakkes inn i et utilgjengelig språk, og hindrer oss i å se hva som egentlig diskuteres. Reformering av pensjonssystemet vårt handler om hva slags velferdsstat vi skal ha og det handler om framtidstro og prioriteringer; er arbeidskraft eller kapital vår viktigste ressurs? Retten og muligheten til en pensjon å leve av avhenger ikke først og fremst av detaljene i en reform. En rettferdig pensjon for framtidens eldre avhenger av politikernes motivasjoner. Er reformen en del av den pågående politiske dereguleringen og privatiseringsbølgen, eller er målet en velferdsstat som fortsatt skal ha ansvaret for rettferdig fordeling? Vi håper dette heftet kan bidra til å rette fokus mot de politiske konsekvensene av en reformering av pensjonssystemet vårt.

Oslo, 25.11.03

Roar Eilertsen
Janne Marie Larsen
Camilla Bakken Øvald