Når jeg skal bli rik
Jeg skal bli rik. Det er bare samboeren min som hindrer meg.
Av Marianne Marthinsen
Torsdag 14. juli 2005
Last nedTorsdag 14. juli 2005
som PDF
Når jeg blir rik kan et samlet næringsliv se langt etter mine penger. Ingen gamle hjørnesteinsbedrifter eller unge og ambisiøse kunnskapsbedrifter kommer til å oppleve meg som eier og investor. Jeg skal ikke skape en eneste arbeidsplass eller drive noen form for næringsutvikling. Jeg har en annen strategi – jeg skal bli rik på offentlig dumskap. Planen er så enkel at den nesten er for god til å være sann; Jeg skal kjøpe offentlig eiendom – det offentlige skal leie tilbake. Det er idiotsikkert.
At slike avtaler om salg og tilbakeleie har blitt forbudt i Danmark etter skandalen i Farum kommune, bekymrer ikke byrådet i Oslo. De synes det er best å gjøre alle feil selv, og det gir folk som meg, som planlegger å bli rike, mulighet til å tjene gode penger før dumskapen går opp for folk. I Göteborg fikk ikke galskapen gå like langt, men en avtale om salg og tilbakeleie av skolebygg endte der med at kommunen kjøpte tilbake byggene etter 10 år. Til alles store overraskelse viste det seg at det på sikt lønner seg å eie sine egne bygg – også for kommunen.
Når byrådet mener at Oslo kommune vil spare penger på å la private eie skolene Høybråten og Persbråten, er det fordi den private eieren skal ha mer kompetanse enn kommunen på å drifte skolebygg på en effektiv måte. Det er lett å forstå. Den nye eieren, Elcon Finans, er tross alt ledende i landet på bilfinansiering. På egen hjemmeside opplyser de at hele 30 prosent av bilkjøpene i Norge finansieres gjennom dem. Ingen har avtaler med flere bilforhandlere i Norge enn Elcon Finans. Dessuten kan de skaffe deg skikkelig gode rabatter på bensin dersom du finansierer kjøpet av din nye bil gjennom dem. Uslåelig kompetanse når man skal drifte skolebygg.
Jeg har ikke samme posisjon i bilfinansieringsbransjen, men kan til gjengjeld vise til mange andre erfaringer fra privat sektor opparbeidet gjennom årevis med sommerjobbing innenfor handel og tjenesteyting. I tillegg kan jeg skilte med driftsstyreerfaring fra Gamlebyen skole, så jeg føler at det alt i alt ikke er noen grunn til å tvile på min kompetanse som skolebygg-eier. Uansett skal jeg nok klare å drive mer effektivt enn en kommune som har driftet skolebygg i et par mannsaldre. Jeg er jo privat.
Et par-tre skolebygg er en grei start, men skal dette bli ordentlig interessant trenger jeg et mye større marked. Staten må på banen. Jeg skal tross alt bli rik. Om Entra eller Skifte eller et av de andre offentlige eiendomsselskapene skulle få i oppdrag å legge Stortinget ut for salg i nærmeste fremtid, melder jeg meg herved som interessent. Så vidt jeg kan bedømme er det rimelig risikofritt å operere i markedet for parlamenter. Staten vil være en sikker leietaker all den tid landet trenger en nasjonalforsamling. Noe særlig konkurranse fra andre parlaments-tilbydere vil det heller ikke være snakk om. Parlamenter med tilhørende plasser, parker og historiske røtter er tross alt ikke noe man bytter i tide og utide.
Man trenger ikke å kaste mer enn et raskt blikk på driften av Stortinget før man ser at det er stort potensiale for effektivisering. At skoleklasser og andre interesserte kan komme og få gratis omvisning er latterlig. Her ligger det enorme inntjeningsmuligheter. Jeg ser allerede for meg pakkeløsninger med skreddersydde opplegg for de ulike skolene og alderstrinnene – med og uten boller og brus. Det samme gjelder all annen unødvendig informasjonsvirksomhet. Vi snakker her om en bedrift som reklamerer på hjemmesiden med at de gratis kan bistå elever som skriver særemne, og som reiser rundt på skolebesøk uten å ta betalt for det. Klart jeg kan tjene penger!
Staten eier mye annet fint også, som kan være interessant for meg. Når det gjelder forsvarseiendom er jeg kanskje litt sent på banen, men sitter staten på noe annen eiendom den vil bli kvitt for en billig penge stiller jeg gjerne opp. Både nasjonalparker, offentlig skog og annet kan være av interesse. Jeg har registrert at det kan bli litt bråk av sånt, men det er jeg forberedt på. Med meg som eier blir ikke tilgang for allmuen noe problem – kors på halsen. Så lenge staten betaler leia si, skal ikke jeg hindre folk i å gå tur i skogen.
Foreløpig sliter jeg litt med startkapitalen. Planen min var å begynne i det små, men samboeren min nekter å skrive under på mitt kontraktsforslag om at jeg eier leiligheten mens han leier den tilbake. Det hjelper ikke engang at jeg tar på meg ansvaret for alt vedlikehold. Men skulle finnes det noen andre der ute som kikker etter en eier til leiligheten sin, så ta kontakt! Mer skal det ikke til før jeg er i gang.
At slike avtaler om salg og tilbakeleie har blitt forbudt i Danmark etter skandalen i Farum kommune, bekymrer ikke byrådet i Oslo. De synes det er best å gjøre alle feil selv, og det gir folk som meg, som planlegger å bli rike, mulighet til å tjene gode penger før dumskapen går opp for folk. I Göteborg fikk ikke galskapen gå like langt, men en avtale om salg og tilbakeleie av skolebygg endte der med at kommunen kjøpte tilbake byggene etter 10 år. Til alles store overraskelse viste det seg at det på sikt lønner seg å eie sine egne bygg – også for kommunen.
Når byrådet mener at Oslo kommune vil spare penger på å la private eie skolene Høybråten og Persbråten, er det fordi den private eieren skal ha mer kompetanse enn kommunen på å drifte skolebygg på en effektiv måte. Det er lett å forstå. Den nye eieren, Elcon Finans, er tross alt ledende i landet på bilfinansiering. På egen hjemmeside opplyser de at hele 30 prosent av bilkjøpene i Norge finansieres gjennom dem. Ingen har avtaler med flere bilforhandlere i Norge enn Elcon Finans. Dessuten kan de skaffe deg skikkelig gode rabatter på bensin dersom du finansierer kjøpet av din nye bil gjennom dem. Uslåelig kompetanse når man skal drifte skolebygg.
Jeg har ikke samme posisjon i bilfinansieringsbransjen, men kan til gjengjeld vise til mange andre erfaringer fra privat sektor opparbeidet gjennom årevis med sommerjobbing innenfor handel og tjenesteyting. I tillegg kan jeg skilte med driftsstyreerfaring fra Gamlebyen skole, så jeg føler at det alt i alt ikke er noen grunn til å tvile på min kompetanse som skolebygg-eier. Uansett skal jeg nok klare å drive mer effektivt enn en kommune som har driftet skolebygg i et par mannsaldre. Jeg er jo privat.
Et par-tre skolebygg er en grei start, men skal dette bli ordentlig interessant trenger jeg et mye større marked. Staten må på banen. Jeg skal tross alt bli rik. Om Entra eller Skifte eller et av de andre offentlige eiendomsselskapene skulle få i oppdrag å legge Stortinget ut for salg i nærmeste fremtid, melder jeg meg herved som interessent. Så vidt jeg kan bedømme er det rimelig risikofritt å operere i markedet for parlamenter. Staten vil være en sikker leietaker all den tid landet trenger en nasjonalforsamling. Noe særlig konkurranse fra andre parlaments-tilbydere vil det heller ikke være snakk om. Parlamenter med tilhørende plasser, parker og historiske røtter er tross alt ikke noe man bytter i tide og utide.
Man trenger ikke å kaste mer enn et raskt blikk på driften av Stortinget før man ser at det er stort potensiale for effektivisering. At skoleklasser og andre interesserte kan komme og få gratis omvisning er latterlig. Her ligger det enorme inntjeningsmuligheter. Jeg ser allerede for meg pakkeløsninger med skreddersydde opplegg for de ulike skolene og alderstrinnene – med og uten boller og brus. Det samme gjelder all annen unødvendig informasjonsvirksomhet. Vi snakker her om en bedrift som reklamerer på hjemmesiden med at de gratis kan bistå elever som skriver særemne, og som reiser rundt på skolebesøk uten å ta betalt for det. Klart jeg kan tjene penger!
Staten eier mye annet fint også, som kan være interessant for meg. Når det gjelder forsvarseiendom er jeg kanskje litt sent på banen, men sitter staten på noe annen eiendom den vil bli kvitt for en billig penge stiller jeg gjerne opp. Både nasjonalparker, offentlig skog og annet kan være av interesse. Jeg har registrert at det kan bli litt bråk av sånt, men det er jeg forberedt på. Med meg som eier blir ikke tilgang for allmuen noe problem – kors på halsen. Så lenge staten betaler leia si, skal ikke jeg hindre folk i å gå tur i skogen.
Foreløpig sliter jeg litt med startkapitalen. Planen min var å begynne i det små, men samboeren min nekter å skrive under på mitt kontraktsforslag om at jeg eier leiligheten mens han leier den tilbake. Det hjelper ikke engang at jeg tar på meg ansvaret for alt vedlikehold. Men skulle finnes det noen andre der ute som kikker etter en eier til leiligheten sin, så ta kontakt! Mer skal det ikke til før jeg er i gang.