Vil avlive myter

Det står om ufattelige summer når pensjoner blir tema for debatt. Pensjonskommisjonen er i disse dager i innspurten på sitt forsøk med den største reformen av norske pensjoner siden Folketrygden ble innført i 1967.
– Vi hører ofte fra høyresida at vi ikke har råd til å videreføre pensjonssystemet på dagens nivå, sa Jan Mønnesland, samfunnsøkonom i Utdanningsforbundet i går, under et seminar arrangert av «Radikalt økonominettverk» og For velferdsstaten. Hovedpremisset for pensjonskommisjonens arbeid er at det blir stadig færre yrkesaktive per pensjonist.

Merkelige utgangspunkt
Mønnesland pekte på det han mente er merkelige utgangspunkt for Pensjonskommisjonens arbeid. Pensjonskommisjonen legger til grunn at de offentlige pensjonsutgiftene bør reduseres tilsvarende 2-3 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP), sammenlignet med om dagens system opprettholdes. Samtidig viste Mønnesland til at kommisjonen forutsetter at staten skal fortsette dagens politikk med å sette penger inn på oljefondet i mange år framover, faktisk også når eldrebølgen når sin topp i 2040-50.
– Det er merkelig at vi midt under eldrebølgen skal pålegge oss sjøl å sette penger inn på bok, uttalte Mønnesland. Videre legger pensjonskommisjonen den såkalte handlingsregelen for oljefondet som forutsetning for sitt arbeid. Den innebærer at staten hvert år bare skal bruke en andel av oljefondets avkastning. Også dette forundrer Mønnesland, som peker på at den såkalte eldrebølgen ebber ut etter å ha nådd en topp rundt 2040-50.

Oppspart kapital
– Det hadde vært greit nok ikke å bruke av oppspart kapital hvis andelen eldre hadde fortsatt å øke i et evighetsperspektiv, uttalte Mønnesland, og påpekte at ikke en gang når eldrebølgen når sin topp, er staten villig til å bruke av den oppsparte kapitalen i oljefondet.

Økte skatter
LO-økonom Eystein Gjelsvik var også opptatt av å avlive noen «høyreside-myter» om pensjoner. Han trakk på seminaret fram uttalelser fra finansminister Per-Kristian Foss der høyre-politikeren ifølge avisa «skremmer med kutt og høy skatt» hvis ikke pensjonsutgiftene dempes. Gjelsvik viste til de langsiktige beregningene som legges fram om at pensjonskostnadene kan øke med fem prosent av BNP fram mot 2060.
– Det er et problem for debatten at dette framstilles som noe vi må unngå for enhver pris, uttalte Gjelsvik.
Det samlede skattenivået i Norge er nå om lag 44 prosent, mens det er 49-50 prosent i Sverige og Danmark. Gjelsvik mener dette illustrerer at det ikke ligger noen dramatikk å øke skattenivået noe for å finansiere offentlige pensjoner. LO ønsker en kombinert løsning for å dekke pensjonsutgiftene på sikt, med omdanning av oljefondet til pensjonsfond, og dessuten skattefinansiering.
– Privat konsum vil øke med 80 milliarder kroner i perioden 2001-04, opplyste Gjelsvik, for å belyse at økte skatter i framtida vil trekkes fra betydelig økte inntekter.