Forord
Menn er halvparten av befolkningen og står for store deler av velferdsproduksjonen og nasjonenes økonomi. Nøyaktig det samme kan sies om kvinner. Likevel motsvares en større andel av menns produksjon i pekuniære størrelser, slik at lønn, inntekt og formue er høyere hos menn enn hos kvinner. Kvinners produksjon materialiserer seg like fullt i realstørrelser som har økonomisk betydning for samfunnet. Et relevant økonomisk spørsmål er: Hvem baker kaken, og hvordan fordeler vi den?
Denne artikkelsamlingen har som mål å si noe om hvor ulikheten kan observeres, hva som kan tenkes å være årsaker, og eventuelt hvilke konsekvenser ulikhetene får for den enkeltes livskvalitet og samfunnets velferd og økonomi.
Mange ganger behandler økonomifaget kjønnene i økonomien som homogene, som helt like. Det er ofte hensiktsmessig, men i noen sammenhenger kan denne behandlingen gi konklusjonene et preg som tildekker heller enn avslører viktige resultater. Menn og kvinner tilpasser seg verden ulikt i mange tilfeller, og kjønn kan være en variabel som har betydning for hvordan det økonomiske utfallet blir.
9 artikler
Forut for denne RØST- utgaven stilte vi noen spørsmål om menn og kvinners tilpasning i økonomien, og hvilken betydning kvinners og menns innsats har for samfunnets velferd. Artiklene i dette heftet har belyst deler av følgende spørsmål:
- Hvorfor observerer vi forskjeller i menn og kvinners gjennomsnittslønn? Siden menn i nesten alle samfunn har og tjener mer penger enn kvinnene; hva er det menn belønnes for? Hva er det kvinner ikke belønnes for?
- Hvordan har kvinners yrkesdeltaking utviklet seg i forhold til menns? Hvilke konsekvenser har dette på inntekt og pensjon gjennom livsløpet? Hvilke konsekvenser har den «nordiske modellen» for kvinners tilpasning i økonomien?
- Hvilke lønnsutsikter står menn og kvinner overfor ved å få barn? Lønner det seg, med tanke på livslønnsinntekt, for noen å få barn?
- Er menn i større grad enn kvinner konservative når det gjelder å ta arbeid som tradisjonelt er dominert av det andre kjønn? Hva kan det få av konsekvenser for produksjonen av velferdstjenester, og hvordan håndhever vi kvalitetskrav i en voksende eldeomsorg?
... og 3 etterlysninger
Følgende spørsmål ble stilt, men blir ikke besvart i herværende hefte:
- Finnes det sammenheng mellom graden av kvinnediskriminering og samfunnets velferd? Nyter menn godt av kvinnefrigjøring? Er land med kraftig kvinnediskriminering også ofte fattige land? Blir sammenhengen klarere hvis vi ser bort fra land som har store eksportinntekter fra olje?
- Uhjelpsorganisasjoner retter hjelpen sin mer mot kvinner nå enn hva de gjorde tidligere. Går veien ut av fattigdom via kvinners økonomiske bærekraft, beslutninger og lederskap?
- Undervurderer vi kvinners, og/eller overvurderer vi menns produktivitet i økonomien? Hvordan verdsettes produksjon av arbeidskraft, ved å føde og oppdra barn, i vårt samfunn? Produserer menn mer effektivt eller bedre enn kvinner, eller er de bare flinkere til å trekke til seg arbeidsproduktet? Belønnes kvinner og menn med en rettferdig andel av den reelle produksjonen de bidrar med?
Redaksjonen finner også disse spørsmålene svært interessante. Derfor oppfordrer vi økonomer til å forske videre og undersøke hvorvidt disse spørsmålene lar seg besvare.
RØST: Kvinner og Cash utgis av Radikalt økonominettverk og har hatt en redaksjon bestående av to personer. Det er viktig å presisere at redaktørene i forordet kun taler for seg selv som privatpersoner, og målbærer ikke noen offisielle standpunkter på vegne av Radikalt økonominettverk. Alle artikkelforfatterne skriver for egen regning, og er ikke nødvendigvis enige med hverandre eller med det synet redaktørene uttrykker i forordet.
RØST er blitt til gjennom frivillig dugnadsarbeid. Ingen bidragsytere har fått noen økonomisk kompensasjon for sine bidrag, så derfor rettes en spesiell takk til artikkelforfatterne og forsideillustratør Hallvard Skauge. Takk også til Stiftelsen Fritt Ord, som gjennom økonomisk støtte har gjort denne utgivelsen mulig.
God lesing!
Jenny Clarhäll
Helle Stensbak
Oslo, 8. mars 2006