Yrkestilpasninger i småbarnsfasen - analyser på parnivå

Fra analyser av individer til analyser av par

En god forståelse av foreldres arbeidstilbud er viktig i mange sammenhenger. Det har vært en klar familiepolitisk målsetting i flere tiår at både mødre og fedre skal kunne kombinere yrkes- og familiearbeid, og at kvinner skal delta i yrkeslivet på linje med menn. Med en aldrende befolkning er det dessuten ønskelig at folk i yrkesaktiv alder i størst mulig grad jobber full tid, også i barnefasen, for å dekke etterspørselen etter arbeidskraft. Etter hvert som mødre har fått en sterkere yrkestilknytning, samtidig som endringene blant fedre har vært beskjedne, har vi imidlertid sett en viss bekymring for at barnefamilienes hverdag er blitt vel hektisk.

Den sosiologiske forskningen om foreldres arbeidsmarkedsatferd har ofte hatt individet som enhet. Man har sett på endring og variasjon blant grupper av mødre og grupper av fedre, mens analyser av par er mer sjeldne. For mødres vedkommende har man vært særlig opptatt av andelen yrkesaktive og av forholdet mellom deltids- og heltidsarbeid (f.eks. Jensen 2000). For fedre har man fokusert mye på andelen med særlig lang arbeidstid (f.eks. Ellingsæter 1991, Kitterød og Kjeldstad 2004). De senere åra har flere forskere argumentert for at studier av mødre og fedre bør suppleres med analyser av par (f.eks. Jacobs og Gerson 1998 og 2001, Abrahamsen og Storvik 2002, Brandth og Kvande 2003). Ved å ta utgangspunkt i paret som enhet kan vi få en bedre forståelse av tidsproblematikken i barnefamiliene og av mødres og fedres ulike forhold til yrkes- og familieliv. Hvor mange par har for eksempel svært lange arbeidsuker, i hvilken grad kan fedre med lang arbeidstid støtte seg på en deltidsarbeidende partner, og hvor ofte harmødre en partner som jobber mindre enn dem selv?

Denne artikkelen gir noen eksempler på enkle analyser på parnivå for foreldre i småbarnsfasen. Framstillingen er basert på to tidligere arbeider (Kitterød 2004 og 2005). Jeg viser hvor mye tid foreldrepar bruker til yrkesarbeid, og hvordan mor og far innretter seg i forhold til hverandre. Flere av de familiepolitiske reformene de siste tiåra har nettopp vært rettet mot småbarnsforeldre. Mens noen satsningsområder, som f.eks. barnehageutbygging, stimulerer til økt yrkesarbeid blant mødre, ser kontantstøtteordningen ut til å trekke i motsatt retning. Med bedrede permisjonsrettigheter for fedre har man ønsket å få fedre til å jobbe mindre mens barna er helt små.

Foreldres yrkestilpasninger er resultat av egne preferanser og av muligheter og begrensinger på mange områder. Det vil ha betydning hvor mye tid man ønsker sammen med barna, hvorvidt man kan få tilfredsstillende barnetilsyn, hvordan det lokale arbeidsmarkedet ser ut, hvilke føringer arbeidsplassen gir for deltid, heltid og overtid, og ikke minst hvilket inntektsbehov husholdningen har. Partnerens tilpasning gir også sterke føringer for den enkeltes valg, og selvsagt er forholdet mellom partenes lønnsnivå viktig. Denne artikkelen er rent deskriptiv. Jeg forsøker ikke å forklare hvorfor par tilpasser seg som de gjør, men beskriver de faktiske mønstrene. Jeg diskuterer altså ikke hvilke avveininger som ligger bak foreldrenes fordeling av omsorgs- og forsørgeroppgaver, og heller ikke om den tilpasningen vi observerer, er i tråd med begges ønsker eller resultat av at den ene har tilpasset seg den andre.

Data

Vi har få gode datakilder om arbeidstid blant par. Analysene i denne artikkelen er basert på noen spørsmål om yrkesdeltakelse og arbeidstid i en intervjuundersøkelse fra 2002 (Undersøkelsen om barnefamiliers tilsynsordninger, yrkesdeltakelse og bruk av kontantstøtte). Til undersøkelsen ble det trukket et utvalg av mødre med barn 0-6 år. For gifte og samboende foretok man også et kort intervju med partneren. Det er disse par-opplysningene som benyttes her. Det er utarbeidet vekter for å korrigere for ulik trekksannsynlighet for ulike grupper av foreldre. Prosent- og gjennomsnittstallene i det følgende er basert på det vektede materialet, mens antall observasjoner rapporteres fra det uvektede materialet. Opplegg og gjennomføring av undersøkelsen er dokumentert i Pettersen (2003).

Hvordan måles arbeidstid?

I forskning og statistikk om arbeidsmarkedet brukes ofte noe forskjellige avgrensninger og begreper. Ulike definisjoner av yrkesaktivitet og arbeidstid kan gi litt ulike bilder av foreldres tidsmønster. I den undersøkelsen vi ser på her, spurte man først om deltakerne vanligvis hadde inntektsgivende arbeid. Det ble presisert at de som hadde lønnet eller ulønnet fødsels- eller adopsjonspermisjon fra en jobb, skulle svare bekreftende. Deretter spurte man hvor mange timer de gjennomsnittlig arbeidet i uka, inkludert overtid og ekstrajobber. De med permisjon, oppgav da arbeidstiden i jobben de hadde permisjon fra.

I analysene har jeg satt arbeidstiden til null timer både for de ikke-yrkesaktive og for dem med permisjon. Når jeg regner arbeidstiden som null timer for dem med permisjon, er det fordi jeg ønsker å vise hvor mye tid foreldre faktisk bruker i yrkeslivet og hvordan dette er fordelt mellom mor og far. Det er imidlertid viktig å huske på at mange av dem som ikke var i arbeid på intervjutidspunktet, hadde en formell yrkestilknytning som gir inntekt og pensjonspoeng. Videre er det slik at mange av de ikke-yrkesaktive, brukte tid til andre gjøremål utenfor familien, som studier eller arbeidsmarkedstiltak. De fleste mødre som ikke var yrkesaktive, regnet seg imidlertid som hjemmearbeidende.

Mødre står for en tredel av yrkesarbeidet i småbarnsfasen

Vi vet at småbarnsmødre har fått en sterkere tilknytning til arbeidsmarkedet de siste tiåra, både ved at flere er yrkesaktive, og ved en forskyvning mot mer lang deltid og heltid (Bø og Molden 2000, Kitterød og Kjeldstad 2004). Samtidig innebærer de bedrede permisjonsrettighetene på 1990-tallet at den faktiske arbeidstiden blant mødre med helt små barn har økt lite siden inngangen til 1990-tallet. Også blant mødre med barn i kontantstøttealder (1-2 år) har det vært en viss økning i permisjonsbruken de siste åra, slik at flere enn før er midlertidig borte fra jobb med permisjon (Rønsen 2004). For fedre så man på 1980-tallet en økning i andelen med lang ukentlig arbeidstid (Ellingsæter 1991), men dette snudde på 1990-tallet. Fremdeles arbeider imidlertid omtrent en av tre fedre betydelig mer enn vanlig arbeidstid, og få, bare om lag 5 prosent, jobber deltid (Kitterød og Kjeldstad 2004). Hvor mye tid bruker så mødre og fedre til sammen i yrkeslivet, og hvor stor del av denne innsatsen står mødrene for?

Ser vi alle foreldre med barn 0-6 år under ett, bruker paret i gjennomsnitt 58,4 timer per uke til yrkesarbeid (tabell 1), men det er stor variasjon etter yngste barns alder. Ettersom mor sjelden er i arbeid i barnets første leveår, er parets arbeidstid da bare 37,4 timer per uke. Parets arbeidstid stiger fram til yngste barn er 3 år, og er deretter om lag 66 timer per uke i resten av småbarnsfasen. Dette er klart under nivået for to fulle jobber, og det er i all hovedsak mødre som tilpasser seg med redusert arbeidstid.

Når parets arbeidstilbud øker med barnas alder, skyldes dette først og fremst at mor jobber mer. Men også blant fedre er det slik at de med barn under ett år hadde noe kortere arbeidstid enn dem med eldre barn, noe som dels bunner i at noen har foreldrepermisjon, og dels i at færre enn ellers har svært lange arbeidsuker. Uansett barnas alder bruker mødre i gjennomsnitt mindre tid i yrkeslivet enn fedre. Ser vi hele småbarnsfasen under ett, står mødre for en tredel av parets samlede arbeidstid. For dem med barn under ett år, er andelen bare 7 prosent, mens den er 40 prosent etter at yngste barn er fylt tre.

Tabell 1. Gjennomsnittlig antall timer til yrkesarbeid per uke blant par og blant mødre og fedre, samt mødres andel av parets samlede arbeidstid. Tall for gifte/samboende småbarnsforeldre etter yngste barns alder

Kilde: Undersøkelse om barnefamiliers tilsynsordninger, yrkesdeltakelse og økonomi 2002. Statistisk sentralbyrå

Parets arbeidstid kan også belyses gjennom grupperte fordelinger (vises ikke som tabell her). Uansett yngste barns alder er det få par som jobber så mye som 90 timer per uke. Selv når yngste barn er fylt fem, gjelder dette bare knapt ett av ti par. Det er heller ikke særlig vanlig med en samlet arbeidstid på minst 80 timer. Om lag to av ti par har en slik tilpasning. Det er altså forholdsvis sjelden at både mor og far har lang ukentlig arbeidstid. Derimot har mange par en samlet arbeidstid på 60-70 timer i uka, særlig etter den tidlige småbarnsfasen.

Lang arbeidstid når mor har lang utdanning

Høyt utdannede mødre har jevnt over høyere yrkesdeltakelse enn dem med mindre utdanning. Jacobs og Gerson (2001) hevder at den store oppmerksomheten om tidspress og lange arbeidsdager i USA dels henger sammen med at høyt utdannede par er overrepresentert blant dem som jobber mye, og det er ofte er disse som setter dagsorden i den offentlige debatten. Tabell 2 viser arbeidstiden blant par av småbarnsforeldre i Norge etter mors og fars utdanningsnivå. De med barn under ett år er holdt utenfor her ettersom de fleste mødre har permisjon i barnets første leveår, uansett utdanningsnivå. Parets arbeidstid øker betraktelig med mors utdanning. Par der mor har minst fem års utdanning på universitetsnivå brukte i gjennomsnitt 73 timer per uke til yrkesarbeid, mot 61,3 timer når mor har utdanning fra ungdomsskole eller videregående skole. Hele 36 prosent av parene i den første gruppen har en samlet ukentlig arbeidstid på minst 80 timer, mot bare 18 prosent i den andre (vises ikke som tabell her).

Tabell 2. Gjennomsnittlig antall timer til yrkesarbeid per uke blant par og blant mødre og fedre, samt mødres andel av parets samlede arbeidstid. Tall for gifte/samboende småbarnsforeldre med barn 1-6 år, etter utdanningsnivå

Kilde: Undersøkelse om barnefamiliers tilsynsordninger, yrkesdeltakelse og økonomi 2002. Statistisk sentralbyrå

Når parets arbeidstid øker med mors utdanning, henger dette sammen med variasjon i mors arbeidstid. Fars arbeidstid varierer lite med mors utdanning. Men selv om mødre med lang universitetsutdanning bruker forholdsvis mye tid i yrkeslivet, står de i gjennomsnitt for bare 44 prosent av parets samlede yrkesarbeid. Også når vi sammenligner pars arbeidstid etter fars utdanning, finner vi en viss forskjell slik at den samlede arbeidstiden er lengst når far har lang utdanning. Dette bunner imidlertid mer i variasjon i mødres enn i fedres arbeidstid, noe som trolig henger sammen med at høyt utdannede fedre ofte har høyt utdannede partnere.

Også i Norge er det altså slik at høyt utdannede småbarnsforeldre bruker mest tid i yrkeslivet. Om lag ett av tre slike par har en samlet arbeidstid som klart overstiger to fulle jobber. Disse parene utgjør imidlertid en liten del av alle småbarnsforeldre. Bare i sju prosent av parene har mor minst fem års universitetsutdanning.

Fedre som jobber mye har en partner som jobber mindre

Partnerens arbeidstid er en viktig rammebetingelser når foreldre skal avgjøre hvor mye tid de selv skal bruke i yrkeslivet. Med en hjemmearbeide partner eller en som jobber deltid, er det lettere å tilbringe mye tid på jobb hvis man ønsker det. På den annen side kan partnerens ønske om deltid eller hjemmearbeid gjøre at enkelte må jobbe mer enn de strengt tatt ønsker, for å skaffe tilstrekkelige inntekter til husholdningen.

Tabell 3 viser mors arbeidstid i forhold til fars arbeidstid. Tallene gjelder for dem med barn 1-6 år. Vi ser at mors arbeidstid varierer forholdsvis lite med fars arbeidstid. Uansett hvor mye far jobbet, var 21-29 prosent av mødrene på permisjon eller ikke-yrkesaktive, forholdsvis få arbeidet kort deltid, mens det store flertallet arbeidet 20-44 timer per uke, og ytterst få hadde lange arbeidsuker. Fedre som bruker mye tid i yrkeslivet, har derfor nesten alltid støtte hjemme av en partner som jobber mindre enn dem selv. Eksempelvis hadde vel 7 av 10 fedre med lang arbeidstid (minst 45 timer per uke) en partner som arbeidet under 37 timer i uka.

Tabell 3. Mors yrkestilknytning og arbeidstid etter fars yrkestilknytning og arbeidstid blant par med barn 1-6 år. Prosent

Kilde: Undersøkelse om barnefamiliers tilsynsordninger, yrkesdeltakelse og økonomi 2002. Statistisk sentralbyrå


Tabell 4. Fars yrkestilknytning og arbeidstid etter mors yrkestilknytning og arbeidstid blant par med barn 1-6 år. Prosent

Kilde: Undersøkelse om barnefamiliers tilsynsordninger, yrkesdeltakelse og økonomi 2002. Statistisk sentralbyrå

Mødre med full jobb har sjelden en partner som jobber mindre

Fars arbeidstid varierer lite med mors arbeidstid (tabell 4). Uansett hvor lite eller mye mor jobber, har det store flertallet av fedre minst full jobb, og en betydelig andel arbeider minst 45 timer per uke. Mødre med full jobb har altså sjelden støtte hjemme av en partner som jobber betraktelig mindre enn dem selv, noe man også finner i andre studier (Brandth og Kvande 2003, Kjeldstad og Nymoen 2004). Det kan faktisk se ut til at fedre som har partnere med lange arbeidsuker, minst 45 timer, bruker noe mer tid til yrkesarbeid enn andre fedre, men forskjellen er ikke statistisk signifikant.

Far jobber mer enn mor i tre av fire par

Vi kan også studere forholdet mellom partenes arbeidstid ved å se på andelen par der far arbeider mer enn mor, og omvendt. Også belyst på denne måten kommer det klart fram at mødre sjelden har en partner som jobber mindre enn dem selv (tabell 5). Ser vi på foreldre med barn 1-6 år, hadde bare 12 prosent av mødrene en partner som brukte mindre tid i yrkeslivet enn dem selv. 11 prosent hadde en partner som brukte like mye tid som dem selv, og 77 prosent hadde en partner som brukte mer tid enn dem selv. Mønsteret er omtrent det samme uansett yngste barns alder (vises ikke som tabell her).

Tabell 5. Forholdet mellom mors og fars arbeidstid blant par med barn 1-6 år. Tall etter partenes utdanning og arbeidstid. Prosent.

Kilde: Undersøkelse om barnefamiliers tilsynsordninger, yrkesdeltakelse og økonomi 2002. SSB.

Ettersom høyt utdannede mødre bruker mer tid i yrkeslivet enn dem med kortere utdanning, er yrkesarbeidet jevnest fordelt i par der mor har lang utdanning. Men også når mor har lang universitetsutdanning, jobber far mer enn mor i de fleste par (64 prosent). Mor jobber mer enn far i kun 21 prosent av disse parene. Fars utdanning har derimot liten betydning for forholdet mellom partenes arbeidstid.

Som vi kunne vente, er det vanligere at mor jobber mer enn far når mor har lang, enn når mor har kort, arbeidstid. Når mor jobber minst 45 timer per uke, jobber far mindre enn mor i 63 prosent av parene, mens han arbeider mer enn mor i 26 prosent av parene. Målt på denne måten ser det altså ut til at de fleste mødre med lange arbeidsuker har en partner som jobber mindre enn dem selv. Dette er et annet bilde enn det som gis i tabell 4 der forholdet mellom partenes arbeidstid beskrives ved grupperte fordelinger. Selv mødre med lang arbeidstid har imidlertid sjelden en partner som jobber betydelig mindre enn dem selv. Eksempelvis hadde bare en tredel av mødrene med lengst arbeidstid, en partner som jobbet minst 10 timer mindre dem selv. Det er også viktig å huske på at få mødre har lange arbeidsuker.

Andelen par der mor jobber mer enn far varierer også med fars arbeidstid og er, som vi kunne vente, klart høyest når far jobber lite. Når far hadde permisjon eller ikke var yrkesaktiv, arbeidet mor mindre enn far i 71 prosent av parene, mens partene hadde like lang arbeidstid i 29 prosent av parene, hvilket altså innebærer at heller ikke mor var i jobb. Når far hadde lang ukentlig arbeidstid, arbeidet mor mindre enn far i 97 prosent av parene, og forskjellen mellom partenes arbeidstid er her ganske stor, - nesten 30 timer per uke i gjennomsnitt. De aller fleste fedre som bruker mye tid i yrkeslivet har altså en partner som jobber betydelig mindre enn dem selv, mens dette ikke er tilfellet for mødre som jobber mye.

Oppsummering

Analyser på parnivå kan gi en bedre forståelse av familienes tidsmønster og av mødres og fedres ulike forhold til yrkeslivet, enn det vi får ved å se på mødre og fedre hver for seg. Denne artikkelen belyser den samlede arbeidstiden blant par av småbarnsforeldre, samt gjensidige tilpasninger mellom mødre og fedre i samme par. Par av småbarnsforeldre bruker jevnt over forholdsvis mye tid til yrkesarbeid, men få har en arbeidstid som overstiger to fulle jobber. Det er i all hovedsak mødre som utgjør bufferen i familiens tidspuslespill ved å arbeide mindre enn full tid. Romslige familiepolitiske ordninger åpner dessuten for pustehull fra yrkeslivet i den tidlige småbarnsfasen. Det er først og fremst mødre som arbeider mindre når barna er små, men også blant fedre er det en tendens til at de med barn under ett år bruker noe mindre tid i yrkeslivet enn dem med eldre barn. Ser vi hele småbarnsfasen under ett, står mødre i gjennomsnitt for omtrent en tredel av yrkesarbeidet i familien.

Selv om mødres yrkesdeltakelse har økt de siste tiåra, har far fremdeles lengre arbeidstid enn mor i de aller fleste par. Fedre som bruker mye tid i yrkeslivet har nesten alltid støtte hjemme av en partner som jobber langt mindre enn dem selv, mens dette ikke er tilfellet for de få mødrene som har lang arbeidstid, og heller ikke for dem med vanlig heltidsjobb. Yrkesarbeidet er jevnest fordelt mellom partene når mor har lang utdanning, og det er også disse parene som har lengst samlet arbeidstid. Men også her er det vanligste mønsteret at far jobber mer enn mor.

Her har vi altså sett på arbeidstiden blant par i småbarnsfasen. Ettersom mødre ofte jobber mer når barna blir større, ser trolig både parets samlede arbeidstid og forholdet mellom mors og fars yrkesinnsats noe annerledes ut når barna er i skolealder. Men også blant dem med større barn er deltidsarbeid utbredt blant mødre, mens lang arbeidstid er vanlig blant fedre. Også i denne fasen vil det derfor være slik at mødre flest bruker mindre tid i yrkeslivet enn sine partnere, men forskjellen er trolig mer beskjeden enn i småbarnsfasen.

Referanser

Abrahamsen, B. og Aa. E. Storvik (2002): Hvem opplever tidsklemma? Barnefamilienes lønnsarbeid og foreldrenes yrke. Søkelys på arbeidsmarkedet, 19 (2): 233-242.

Brandth, B. og E. Kvande (2003): Fleksible fedre: maskulinitet, arbeid, fleksibilitet. Oslo: Universitetsforlaget.

Bø,T. P. og T. H. Molden (2000): Arbeid. I Sosialt Utsyn 2000, s. 81-100. Statistiske analyser 35. Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Ellingsæter,A. L. (1991): Hvorfor jobber pappa overtid? Om årsaker til og konsekvenser av fedres lange arbeidstid. I R. Haukaa (red): Nye kvinner, nye menn, s.143-166. Oslo:Ad Notam.

Jacobs, J. og K. Gerson (1998): Who Are the Overworked Americans? Review of Social Economy, LVI: 442-459.

Jacobs, J. og K. Gerson (2001): Overworked Individuals or Overworked Families? Explaining Trends in Work, Leisure, and Family Time. Work and Occupations, 28: 40-63.

Jensen, R. S. (2000): Kvinner og jobb etter småbarnsfasen. Rapport 10:2000. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.

Kitterød, R. H. (2004): Ulikhet i familiers tid til yrkesarbeid. Søkelys på arbeidsmarkedet, 21 (2): 205-216.

Kitterød, R. H. (2005): Han jobber, hun jobber, de jobber.Arbeidstid blant par av foreldre. Rapporter 2005/10. Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Kitterød, R. H. og R. Kjeldstad (2004): Foreldres arbeidstid 1991-2001 belyst ved SSBs arbeidskraftundersøkelser, tidsbruksundersøkelser og levekårsundersøkelser. Rapporter 2004/6. Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Kjeldstad, R. og E. H. Nymoen (2004): Kvinner og menn i deltidsarbeid. Fordelinger og forklaringer. Rapporter 2004/29. Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Pettersen, S.V. (2003): Barnefamiliers tilsynsordninger, yrkesdeltakelse og bruk av kontantstøtte våren 2002. Rapporter 2003/9. Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Rønsen, M. (2004): Kontantstøtten og mødres arbeidstilbud: Større virkninger på lengre sikt. Samfunnsspeilet, 18 (6): 24-30.