Sesam, sesam!

Alle kjenner eventyret om Ali Baba og de 40 røverne. Da Ali stilte seg foran klippen og ropte «sesam sesam, lukk deg opp!», åpnet fjellveggen seg, og han kom inn i en hule full av kostbarheter.

Slik er det i virkeligheten også. Gjør vi som Ali Baba og sier det rette trylleordet, får vi tilgang til «gullmynter» fra det offentlige. Trylleordene endres riktignok over tid. Tidligere har «bærekraft», «konkurranseevne», og til og med «kvinner» gitt tilgang til kostbarhetene. Nå er det «innovasjon».

Regjeringa har laget en plan for en helhetlig innovasjonspolitikk. Vi har stortingsmelding om virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv. Distriktskommisjonen skriver om innovasjon. SND har blitt til Innovasjon Norge, og Norges forskningsråd har fått en egen divisjon for innovasjon. «Innovasjon» er det nye «sesam, sesam» som gir penger, enten det er til regional utvikling eller til forskning.

Men hva betyr innovasjon? Leter vi i stortingsmeldinger, hos Forskningsrådet og i publikasjoner fra forskningsinstitutter, finner vi at innovasjon dreier seg om en ny idé, et nytt prinsipp, et nytt produkt, en ny prosess, ny utnyttelse av råvarer, nye samhandlingsformer, nye organisasjonsformer og nye markeder. Innovasjon kan være noe helt nytt, noe nytt for bransje, nytt for bedriften, teknologisk endring, FoU-basert endring og modifikasjon av noe kjent. Det kan bety forbedrede produkter og prosesser, at flere tar i bruk eksisterende teknologi, og markedslansering.

I litteratur om innovasjon kan vi finne innovasjonsteori, innovasjonssystem, innovasjonskompetanse, innovasjonsklima, innovasjonspraksis, radikale innovasjoner, skrittvise innovasjoner, sprangvise innovasjoner, produktinnovasjoner, prosessinnovasjoner, innovasjonssamarbeid, innovasjonstakt, innovasjonsevne, innovasjonsprosess, innovasjonsaktører, innovasjonspolitikk, innovasjonsstruktur, innovasjonsplan, innovasjonsmodell, innovasjonshøyde, innovasjonsarkitektur og innovasjonspyramide.

Det finnes lineære-, kjedeformede- og bedriftssentrerte innovasjonsmodeller, modeller for innovasjonsstrategier og for innovasjonspolitikk. Innovasjon dreier seg visst om alt som er nytt, og det gjør ikke noe om det er gammelt for andre, bare det er nytt for noen. Siden «innovasjon» gir mulighet til støtte, må prosjekter utformes som om de gir en eller annen form for innovasjon. Det er derfor ikke overraskende at begrepet er blitt så vidtfavnende. Men når det er så vidt, blir det ufruktbart. For hvem kan vite hva det snakkes om når innovasjon betyr alt fra ny produksjonsprosess til nye markeder? Det må føre til misforståelser og dårlig kommunikasjon.

Det gjør ikke noe om vi snakker forbi hverandre hvis ikke mye av det som er innebefattet i innovasjonsbegrepet er viktig og nødvendig for omstilling i produksjonen, for vekst og større velferd. For å kunne opprettholde levedyktige lokalsamfunn i hele landet er det også avgjørende at det er arbeidsplasser i distriktene. Da må produksjonsvirksomheten der være lønnsom. En må produsere varer eller tjenester som det er etterspørsel etter, og en må kunne selge til priser som er like lave som eventuelle konkurrenter sine. Mye av det som er definert som innovasjon kan bidra til dette.

Vi kan produsere varer og tjenester som andre ikke produserer. Merkevarer er en måte å gjøre det på, og Tjukkmjølk fra Røros er et ferskt eksempel. Produksjonen kan økes ved å selge i nye markeder. Vi kan også finne opp helt nye produkter og ta patent slik at vi får monopol, selv om andre land er bedre enn oss til det. Å basere næringsutvikling på oppfinnelser, er lite effektiv politikk etter min mening. Vi kan selvsagt produsere varer som er skjermet for konkurranse. Men viktigst for oss er det å produsere effektivt og da bør vi bruke best mulig produksjonsteknologi. Vi kan selv finne opp nye arbeidsbesparende produksjonsmåter, men andre land med større forskningsressurser har større muligheter enn oss til å lykkes med det. Det meste av ny teknologi har vi ikke funnet opp selv. Det trengs derfor kompetanse både for å kunne finne fram til det andre har funnet opp og for å kunne ta det i bruk.

Fordi de ulike måtene å øke eller opprettholde produksjonen på er forskjellige, vil det være ulike tiltak som støtter utviklingen av dem. Å ta i bruk ny teknologi krever kurs og kompetanseheving av ansatte.

Utvikling av ny behandling for eksempel mot brystkreft, krever midler til forskning. Produksjon av nye oppdrettsarter krever risikokapital. Å få innpass på nye markeder, krever helt andre virkemidler.

Sier vi bare at vi trenger virkemidler til innovasjon, må vi gå mange runder før vi vet hvilken aktivitet som skal støttes og hva slags virkemidler som er relevante.

Da er det bedre å si hva vi mener. Mener vi forskning på nye marine arter bør vi si «forskning på nye marine arter». Mener vi markedsføring av nye merkevarer, bør vi si «markedsføring av nye merkevarer», mener vi å finne opp et nytt produkt, si «oppfinnelse».

Når offentlig støtte er betinget av å bruke politiske moteord, blir meningsinnhold uthult fordi alt skal falle inn under det til enhver tid gjeldende sesam-sesam. Det bidrar til at diskusjonen om hva vi vil og om hvordan vi skal få det til blir lite effektiv.