Slik vinner du diskusjonen
Ti fakta som garantert vil imponere i samfunnsdebatten mellom surkålen og sirupssnippene.
Av Maria Reinertsen
Torsdag 23. des 2004
Last nedTorsdag 23. des 2004
som PDF
Du fikk det du ønsket deg! Du fikk mer; knasende ribbesvor, glohet surkål på gaffelen og peisvarme i ryggen, levende lys, lubben sigarrøyk og tykk multekrem til dessert. Etterpå: Kakeboksklirr. Nidarosdomens guttekor som synger duett med femåringens nye laserpistol (MegaDeath-Sound-II). Verden sett gjennom et krystallglass med portvin.
Nedsenket i sofaen, midt i det gode liv, begynner dere å diskutere det gode samfunn; onkelen, fetteren og du. Det er ett år siden du så dem sist, men det er same procedure as every year: Onkel polstrer argumentene med at «dette er noe alle vet» og fetteren sier at «all forskning viser» og du er så uendelig uenig og husker svakt å ha lest noe et sted som beviser det, ...men sofaen er så dyp og myk og de eneste kildene innen rekkevidde er familiebibelen og en kakaoflekket utgave av Snekker Andersen og Julenissen.
Under følger tall og fakta til noen klassiske debatter:
Skatt: Kvinner i lavtlønnsyrker er de som lar arbeidstilbudet sitt påvirkes mest av skattenivået. Høytlønte menn er tilnærmet upåvirkelige, de jobber så mye de kan uansett. Moralen er at hvis en vil motivere flere til å jobbe mer er det lurest å prioritere skattelette til dem med lav lønn. Den som argumenterer for å lette på skatten til de som tjener mest, kan ikke slå i bordet med at det er «samfunnsøkonomisk effektivt». Slektninger som tviler kan henvise til Steinar Strøm og Knut Røeds artikkel Progressive taxes and the labourmarket.
USA: Verden rikeste land? De ferskeste tallene fra 2003 viser at 12,5 prosent av amerikanerne lever under landets egen fattigdomsgrense på 66. 000 kroner i året for enkeltpersoner. En tredjedel av de fattige –12, 9 millioner – er barn. Andelen fattige har økt de siste fem årene.
Mulighetenes land? Listen very carefully, read this twice, og påstanden om at enhver står så mye friere til å smi sin egen lykke over der enn her, smuldrer opp som en krumkake: Sosial mobilitet måles ved hjelp av «intergenerasjonell inntektselastisitet». Det vesle desimaltallet forteller hvor stor sjansen er for at du vil tjene, for eksempel, 30 prosent mindre enn gjennomsnittet i din generasjon om pappaen din gjorde det samme sammenlignet med sine jevnaldrende. Jo høyere tall jo færre lykkes i å jobbe seg opp med to tomme hender. I Journal of Economic Perspectives nr. 3 2002 sammenligner økonomen Gary Solon inntektselastisiteten for en del land. Han konkluderer med at den sosiale mobiliteten er mindre i USA enn i land som Sverige og Finland. Inntektselastisiteten er 0,4 i USA, mens svenske undersøkelser gir tall mellom 0,13 og 0,28.
Likestilling: Dagens Næringsliv (20. september) kan fortelle at norske bedrifter med kvinnelige styremedlemmer har større overskudd. De områdene i USA som har mest nyskaping (for eksempel flest patenteringer) er også de der det er flest åpne homofile. Tidsskriftet The Economist, som gjengir den amerikanske undersøkelsen, mener det tyder på at honnørord som mangfold, åpenhet og toleranse lønner seg, også økonomisk, fordi det er på slike plasser ideene gror best.
Bistand som nytter: Verdens Helseorganisasjon (WHO) har regnet ut at om i-landene brukte en promille av sitt bruttonasjonalprodukt på helsetiltak i fattige land, vil det redde 21. 000 liv hver dag. Lønnsomt er det også, gitt: Friskere befolkning i u-landene vil medføre at den økonomiske veksten i verden øker. Øker levealderen i et u-land med ett år betyr det at den økonomiske veksten i landet øker med én prosent. Det fine med bistand til helse er dessuten at denne er lite utsatt for korrupsjon, i følge for eksempel Shleifer og Vishney (1993).
– Årsaken til at Afrika og Latin-Amerika ikke har samme vekst som Kina er ikke dårlig lederskap, men at klimaet gir sykdommer som malaria og dårlige jordbruksbetingelser. Beliggenhet langt fra kysten gjør det dyrt å bygge industri, sa økonomen Jeffrey Sachs til Klassekampen da han laserte rapporten Makroøkonomi og helse i 2002.
Fri flyt? Økonomen Dani Rodrik har undersøkt økonomisk vekst per innbygger i 73 land fra 1975 til 1994. Han finner ingen signifikant sammenheng mellom økonomisk vekst i et land og hvor fritt kapitalen fikk lov å flyte.
Regnskap. Oljefondet er på litt over 1000 milliarder kroner. Bruker du alle pengene før nyttår har du råd til å bygge hundre sykehus på størrelse med det nye RIT 2000 i Trondheim. Om du vil spare pengene og bare bruke avkastningen er den hittil i år på 4,23 prosent.
«Høyres skatteletter til de rikeste» er i følge AP-leder Jens Stoltenberg på 16 milliarder kroner de neste tre årene. Det tilsvarer omtrent 320 middels store marsipangriser med sjokoladetrekk per nordmann.
Om dere ikke når en konklusjon før kakefatet er tomt, er dere ikke alene. I år var tolv tidligere nobelprisvinnere i økonomi samlet til konferanse. Der kåret de USA, Norge og Kina til landene i verden med best økonomisk politikk. Det tyder på at det går flere veier til den økonomiske stjernehimmelen, og det bør være et egnet fakta for å gjenopprette julefreden med både ml-tanta, BI-fetteren og bestefaren som bygget sosialdemokratiet.
Nedsenket i sofaen, midt i det gode liv, begynner dere å diskutere det gode samfunn; onkelen, fetteren og du. Det er ett år siden du så dem sist, men det er same procedure as every year: Onkel polstrer argumentene med at «dette er noe alle vet» og fetteren sier at «all forskning viser» og du er så uendelig uenig og husker svakt å ha lest noe et sted som beviser det, ...men sofaen er så dyp og myk og de eneste kildene innen rekkevidde er familiebibelen og en kakaoflekket utgave av Snekker Andersen og Julenissen.
Under følger tall og fakta til noen klassiske debatter:
Skatt: Kvinner i lavtlønnsyrker er de som lar arbeidstilbudet sitt påvirkes mest av skattenivået. Høytlønte menn er tilnærmet upåvirkelige, de jobber så mye de kan uansett. Moralen er at hvis en vil motivere flere til å jobbe mer er det lurest å prioritere skattelette til dem med lav lønn. Den som argumenterer for å lette på skatten til de som tjener mest, kan ikke slå i bordet med at det er «samfunnsøkonomisk effektivt». Slektninger som tviler kan henvise til Steinar Strøm og Knut Røeds artikkel Progressive taxes and the labourmarket.
USA: Verden rikeste land? De ferskeste tallene fra 2003 viser at 12,5 prosent av amerikanerne lever under landets egen fattigdomsgrense på 66. 000 kroner i året for enkeltpersoner. En tredjedel av de fattige –12, 9 millioner – er barn. Andelen fattige har økt de siste fem årene.
Mulighetenes land? Listen very carefully, read this twice, og påstanden om at enhver står så mye friere til å smi sin egen lykke over der enn her, smuldrer opp som en krumkake: Sosial mobilitet måles ved hjelp av «intergenerasjonell inntektselastisitet». Det vesle desimaltallet forteller hvor stor sjansen er for at du vil tjene, for eksempel, 30 prosent mindre enn gjennomsnittet i din generasjon om pappaen din gjorde det samme sammenlignet med sine jevnaldrende. Jo høyere tall jo færre lykkes i å jobbe seg opp med to tomme hender. I Journal of Economic Perspectives nr. 3 2002 sammenligner økonomen Gary Solon inntektselastisiteten for en del land. Han konkluderer med at den sosiale mobiliteten er mindre i USA enn i land som Sverige og Finland. Inntektselastisiteten er 0,4 i USA, mens svenske undersøkelser gir tall mellom 0,13 og 0,28.
Likestilling: Dagens Næringsliv (20. september) kan fortelle at norske bedrifter med kvinnelige styremedlemmer har større overskudd. De områdene i USA som har mest nyskaping (for eksempel flest patenteringer) er også de der det er flest åpne homofile. Tidsskriftet The Economist, som gjengir den amerikanske undersøkelsen, mener det tyder på at honnørord som mangfold, åpenhet og toleranse lønner seg, også økonomisk, fordi det er på slike plasser ideene gror best.
Bistand som nytter: Verdens Helseorganisasjon (WHO) har regnet ut at om i-landene brukte en promille av sitt bruttonasjonalprodukt på helsetiltak i fattige land, vil det redde 21. 000 liv hver dag. Lønnsomt er det også, gitt: Friskere befolkning i u-landene vil medføre at den økonomiske veksten i verden øker. Øker levealderen i et u-land med ett år betyr det at den økonomiske veksten i landet øker med én prosent. Det fine med bistand til helse er dessuten at denne er lite utsatt for korrupsjon, i følge for eksempel Shleifer og Vishney (1993).
– Årsaken til at Afrika og Latin-Amerika ikke har samme vekst som Kina er ikke dårlig lederskap, men at klimaet gir sykdommer som malaria og dårlige jordbruksbetingelser. Beliggenhet langt fra kysten gjør det dyrt å bygge industri, sa økonomen Jeffrey Sachs til Klassekampen da han laserte rapporten Makroøkonomi og helse i 2002.
Fri flyt? Økonomen Dani Rodrik har undersøkt økonomisk vekst per innbygger i 73 land fra 1975 til 1994. Han finner ingen signifikant sammenheng mellom økonomisk vekst i et land og hvor fritt kapitalen fikk lov å flyte.
Regnskap. Oljefondet er på litt over 1000 milliarder kroner. Bruker du alle pengene før nyttår har du råd til å bygge hundre sykehus på størrelse med det nye RIT 2000 i Trondheim. Om du vil spare pengene og bare bruke avkastningen er den hittil i år på 4,23 prosent.
«Høyres skatteletter til de rikeste» er i følge AP-leder Jens Stoltenberg på 16 milliarder kroner de neste tre årene. Det tilsvarer omtrent 320 middels store marsipangriser med sjokoladetrekk per nordmann.
Om dere ikke når en konklusjon før kakefatet er tomt, er dere ikke alene. I år var tolv tidligere nobelprisvinnere i økonomi samlet til konferanse. Der kåret de USA, Norge og Kina til landene i verden med best økonomisk politikk. Det tyder på at det går flere veier til den økonomiske stjernehimmelen, og det bør være et egnet fakta for å gjenopprette julefreden med både ml-tanta, BI-fetteren og bestefaren som bygget sosialdemokratiet.