Mest lønnsomt med gutteklubben Grei?

Nedslående
Professor Øyvind Bøhren og førsteamanuensis R. Øystein Strøm har i et omfattende datamateriale funnet sammenheng mellom styregrossister, direktørmakt og bedriftsøkonomisk lønnsomhet. Funnet kan mistolkes til at man oppnår høy lønnsomhet hvis direktøren gis mye makt, hvis styremedlemmenes autoritet overfor direktøren svekkes, og hvis kvinner og ansatte holdes unna. Jeg tror ikke forskerne mener det slik.

Hvis overtolkede funn blir retningsgivende for sammensetting av bedriftsledelse og styre, er det nedslående. Man bør være forsiktig med å trekke konklusjoner, fordi de observerte funn kan være tilsynelatende årsakssammenhenger. Lederlønnskontrakter og seleksjonsmekanismer kan ha skapt systematiske skjevheter i datagrunnlaget, slik at de statistiske funnene er gitt på forhånd. Hvis så, kan dette funnet like gjerne forsyne oss med en advarsel mot å gi direktører stor innflytelse og styregrossister mange verv.

Tilsynelatende sammenheng
Forskningsfunnet etterlater noen spørsmål. Kan sammenheng mellom sterke direktører og høy lønnsomhet bety at bonus- og opsjonsavtalene har preget tallene for lønnsomhet?  Vi vet det ikke er tilfeldig hvem som blir oppnevnt til hvilket styre. Hva er årsaken til at vi finner styregrossister i de mest lønnsomme bedriftene? Er det fordi de er mer verdiskapende enn andre, eller fordi de søker seg dit?

Lederlønn og lønnsomhet
Hvordan ville forskningsfunnene sett ut dersom man kunne tatt hensyn til at direktørens lønn avhenger av resultater han selv har stor innflytelse over?

Direktørens lønn er vanligvis satt sammen av en fastlønn og en variabel resultatlønn (bonus og opsjoner). Resultatlønn har betydd mye for den økte farten i lederlønnsveksten, og beregnes ut fra upresise mål for direktørens innsats, som regnskapstall og aksjekursutvikling.

Direktøren kontrollerer presentasjonen av resultattall og mange av bedriftens signaler til aksjemarkedet. Hvis direktøren sitter i styret, har han også innflytelse over hva som skal telle, hvor tungt, og når, i egen resultatlønn. Beregningsgrunnlaget for lønnen og målet for bedriftens lønnsomhet er ofte de samme tallene. En direktør med resultatlønn tjener på å få maksimert disse.

Resultater eller tall?
Perioden forskerne har data for, er preget av to forhold: lederlønnene steg mye kraftigere enn gjennomsnittslønnen, og mange bedrifter ble omdannet til konserner.

I konserner kan man tilpasse regnskapene til ulike hensyn. Ansatterepresentanter kan i styret forsvare interessene til produktive døtre, noe som kan dempe tallene for lønnsomhet i konsernet. Deres atferd vil kunne øke den reelle lønnsomheten, men slå negativt ut i forskernes datamateriale.

I Norge var lederlønnsveksten 3-4 ganger sterkere målt i prosent, men mange ganger sterkere målt i kroner. I USA vokste direktørenes resultatlønn mer enn bedriftenes resultater. Der er det vanlig at direktøren sitter i styret. Kan høy direktørmakt gi høye tall, men ikke nødvendigvis høyere lønnsomhet?

Høna og egget
Kan forskningsfunnet være som høna og egget, slik at positiv sammenheng mellom bedriftsøkonomisk lønnsomhet og mektige direktører, i stedet for å forklare bedriftsøkonomisk lønnsomhet, forklarer makt hos direktørene? Det siste kan jo kaste lys over den kraftige lederlønnsveksten som har funnet sted.

Reell verdiskaping
Direktørmakt og venner i styret antas å føre til dårligere lønnsomhet fordi det kan bli enkelt å trekke verdier ut av bedriften. Solid forskning støtter dette.

De økte lønnsforskjellene viser at beslutningstakere trekker til seg en større andel av kaka nå enn før. Det er ikke sunt, verken for samfunnet eller økonomien. Dersom det er slik, vil personer utenfor gutteklubben Grei, som kvinner og ansatte, kunne øke verdiskapingen og den bedriftsøkonomiske lønnsomheten dersom de rekrutteres til styrene.

Mer forskning!
Dersom forskningsfunnene betyr at mektige direktørers innflytelse er så stor at det slår ut statistisk, kan det være et varsku. Da bør vi forske mer på årsaker. Nettverk av ensartede menn i posisjon kan være svært lønnsomt for de involverte… bare. I så fall kan kanskje kvinner og ansatte øke den bedrifts- og samfunnsøkonomiske lønnsomheten, velferden og livskvaliteten. Det kan også eierne tjene på.

Denne artikkelen sto på trykk i Dagsavisen 15. november 2005.