Forord

Hvorfor er noen land rike, mens andre land er fattige? Dette er fremdeles det viktigste spørsmålet som opptar økonomer, som det har gjort det siden Adam Smith skrev ”An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations”. Det finnes utallige svar på spørsmålet, mange av dem gode, men noe uttømmende svar vil vi nok aldri få.Denne utgivelsen har som mål å belyse noen av grunnene til at noen land forblir fattige og hva som skal til for å få dem ut av fattigdommen.

Vi har ingen ambisjoner om å komme med noe som ligner et fasitsvar. Det er ikke engang sikkert at vi tar for oss de viktigste forklaringene. Vi har valgt ut noen tema vi synes er interessante for å belyse noen av utfordringene fattige land står overfor og noen mulige løsninger. Det handler om interne forhold i de enkelte land og hvordan landene er integrert i verdenshandelen.

Så godt som alle økonomer og utviklingseksperter er enige om at økonomiske og politiske institusjoner har mye å si for et lands økonomiske utvikling. Hvilke institusjoner som skal til og hvordan de skal utformes er det derimot stor uenighet om. Vi starter dette nummeret med en artikkel av historiker Hilde Reinertsen som belyser hvilken rolle økonomer har hatt i bistands- og utviklingsdebatten. Videre følger vi opp med to artikler av Halvor Mehlum og Dani Rodrik som belyser institusjonenes rolle.

Mange har hevdet at Norges rikdom er nært knyttet til oljen. Vi tar for oss betydningenav naturressurser og naturressursforvaltning for fattige land. Det er langt fra opplagt at oljen har vært en like stor velsignelse for Nigeria og Midtøsten. I denne delen bidrar Utviklingsminister Erik Solheim med en artikkel om hvordan Norge kan bidra til en bedre forvaltning av naturressurser i andre land, mens artikkelen av Øystein Jørgensen gir et overblikk over noe av forskningen som er gjort på feltet.

Videre går vi inn på handelens betydning for økonomisk vekst og hvordan handelsavtaler kan virke inn på fattige land. Dette er et av områdene hvor uenigheten har vært stor både faglig og politisk. Artikkelen til Kyrre Stensnes tar for seg hvorvidt det finnes noen systematisk sammenheng mellom handel og økonomisk vekst. Artikkelen til Arvinn Eikeland Gadgil ser på hvorfor fattige land kan være villige til å gå inn i frihandelsavtaler de ikke er tjent med.

Utviklingsland er ikke bare fattige. Ofte er det også land med stor økonomisk ulikhet. Er det mulig å kombinere økonomisk vekst med større likhet eller krever økonomisk vekst at man er villige til at forskjellen i samfunnet øker? Er det mulig for fattige land i dag å følge en utviklingsstrategi a la Skandinavia, der økonomisk vekst kombineres med økonomisk likhet? Artiklene til Jo Thori Lind og Kalle Moene tar for seg disse spørsmålene.

Dette er den 6. utgaven av av Røst; Radikalt Økonominettverks SkrifTserie. Fra og med

dette nummeret har vi innført en referee-ordning for artiklene som publiseres. Vi takker alle refereene som har kommet med gode innspill til forfatterne og redaktørene og bidratt til å gjøre dette nummeret enda bedre.

RØST: Utvikling utgis av Radikalt økonominettverk og har hatt en redaksjon bestående av tre personer. Det er viktig å presisere at redaktørene i forordet kun taler for seg selv som privatpersoner, og målbærer ikke noen offisielle standpunkter på vegne av Radikalt økonominettverk. Alle artikkelforfatterne skriver for egen regning, og er ikke nødvendigvis enige med hverandre eller med det synet redaktørene uttrykker i forordet.

RØST er blitt til gjennom frivillig dugnadsarbeid. Ingen bidragsytere har fått noen økonomisk kompensasjon for sine bidrag, så derfor rettes en spesiell takk til artikkelforfatterne og forsideillustratør Hallvard Skauge. Takk også til Stiftelsen Fritt Ord, som gjennom økonomisk støtte har gjort denne utgivelsen mulig.

God lesing!

Vegard Hole
Maria Walberg
Øystein Jørgensen

Oslo, 20. oktober 2006