En pensjon for alle
La den obligatoriske tjenestepensjonen bli forvaltet av de som forvalter oljepengene våre, ikke grådige private aktører.
Av Heikki Holmås
Onsdag 01. nov 2006
Last nedOnsdag 01. nov 2006
som PDF
Forvaltning av private bedrifters pensjonspenger er dyrt, og noen ganger dårlig. Samtidig har vi ansatt verdens beste forvaltere til å maksimere verdien av Statens Pensjonsfond, til en svært lav pris. Hvorfor ikke bytte dyrt og dårlig med billig og bra? Og hvorfor kan vi ikke i samme slengen sikre full alders- og kjønnsnøytralitet?
Kravet om obligatorisk tjenestepensjon har ført til et rush av nye bedrifter som tegner tjenestepensjonsordninger for sine ansatte. Dette er i hovedsak innskuddspensjonsordninger der man definerer hvor stort innskuddet skal være; pensjonen er avhengig av avkastningen som oppnås på plasseringene. Private finansinstitusjoner kappes om å kapre en størst mulig del av denne kaka, som vil gi selskapene inntekter i lang tid framover. I tillegg vil det gi disse viktig innflytelse i finansmarkedet, særlig det norske.
Etter en nylig vedtatt lovendring er det i dag mulig å tilby kjønns- og aldersnøytrale private pensjonsordninger. Dette er likevel ikke normen. Årsaken er enkel, nemlig at tilbydere av tjenestepensjon løper en risiko for å tape penger eller anbudet ved å tilby alders- og kjønnsnøytrale ordninger. Dette er også grunnen til at ikke staten pålegger alle å tilby kjønns- og aldersnøytrale ordninger.
Innskuddsbaserte ordninger gir i utgangspunktet større ytelser til menn enn til kvinner fordi kvinner lever lenger og har lengre utbetalingsperiode. Tilsvarende vil ytelsesbaserte ordninger koste mer for kvinner enn menn. Ytelsesbaserte vil koste mer for eldre arbeidstakere, i tillegg vil det gi en rekke vridninger avhengig av øvrige elementer i pensjonsordningen, for eksempel uføretillegg.
Det er et politisk mål at folk skal stå lenger i jobb enn i dag. Derfor må det ikke være dyrere å ansette eldre arbeidstakere. I tillegg bør det være et selvstendig politisk mål at kvinner og menn får utbetalt like mye i pensjon.
Den beste måten å få til dette på, er gjennom å gjøre pensjonsordningene brede nok til at de i realiteten omfatter et tverrsnitt av arbeidstakerne. Da blir de også store nok til at det går greit å la kostnaden ved å ansette en som det er dyrere å pensjonsforsikre, bæres av alle.
Dette kan vi få til hvis fagbevegelsen i forbindelse med hovedtariffoppgjøret kjemper igjennom en felles tjenestepensjonsordning som omfatter alle arbeidstakere, med mulighet for tilpasninger. En enhetlig pensjonstilbyder ville kunne gi arbeidstakeren én kjønns- og aldersnøytral tjenestepensjonsordning gjennom hele livet, gjøre det lettere å bytte jobb, og redusere kostnadene ved markedsføring og administrasjon av pensjonspengene. Dette ville være bra for bedrifter som ville få de samme pensjonskostnader uavhengig av hvem de ansatte. Det vil også være rettferdig for arbeidstakere som ville få samme utbetaling uavhengig av kjønn, og slippe at
arbeidsgivere tok hensyn til pensjonskostnader når de ansetter folk.
I tillegg kan vi la Norges bank forvalte pengene. Vi har i dag verdens beste forvaltere til å forvalte oljeformuen vår gjennom Pensjonsfondet. Ingen norske forvaltere har vunnet frem i konkurransen om å forvalte vår felles oljeformue. Taperne i den konkurransen er de samme som nå forvalter alle de pengene som innbetales gjennom obligatoriske tjenestepensjoner.
Dette ville gi en bedre avkastning, og i tillegg ville det redusere kostnadene ved forvaltningen av tjenestepensjonene. Innsparingene ville gått rett til bedre pensjoner for arbeidsfolk i stedet for å gå i lommen på forvalterne.
Kravet om obligatorisk tjenestepensjon har ført til et rush av nye bedrifter som tegner tjenestepensjonsordninger for sine ansatte. Dette er i hovedsak innskuddspensjonsordninger der man definerer hvor stort innskuddet skal være; pensjonen er avhengig av avkastningen som oppnås på plasseringene. Private finansinstitusjoner kappes om å kapre en størst mulig del av denne kaka, som vil gi selskapene inntekter i lang tid framover. I tillegg vil det gi disse viktig innflytelse i finansmarkedet, særlig det norske.
Etter en nylig vedtatt lovendring er det i dag mulig å tilby kjønns- og aldersnøytrale private pensjonsordninger. Dette er likevel ikke normen. Årsaken er enkel, nemlig at tilbydere av tjenestepensjon løper en risiko for å tape penger eller anbudet ved å tilby alders- og kjønnsnøytrale ordninger. Dette er også grunnen til at ikke staten pålegger alle å tilby kjønns- og aldersnøytrale ordninger.
Innskuddsbaserte ordninger gir i utgangspunktet større ytelser til menn enn til kvinner fordi kvinner lever lenger og har lengre utbetalingsperiode. Tilsvarende vil ytelsesbaserte ordninger koste mer for kvinner enn menn. Ytelsesbaserte vil koste mer for eldre arbeidstakere, i tillegg vil det gi en rekke vridninger avhengig av øvrige elementer i pensjonsordningen, for eksempel uføretillegg.
Det er et politisk mål at folk skal stå lenger i jobb enn i dag. Derfor må det ikke være dyrere å ansette eldre arbeidstakere. I tillegg bør det være et selvstendig politisk mål at kvinner og menn får utbetalt like mye i pensjon.
Den beste måten å få til dette på, er gjennom å gjøre pensjonsordningene brede nok til at de i realiteten omfatter et tverrsnitt av arbeidstakerne. Da blir de også store nok til at det går greit å la kostnaden ved å ansette en som det er dyrere å pensjonsforsikre, bæres av alle.
Dette kan vi få til hvis fagbevegelsen i forbindelse med hovedtariffoppgjøret kjemper igjennom en felles tjenestepensjonsordning som omfatter alle arbeidstakere, med mulighet for tilpasninger. En enhetlig pensjonstilbyder ville kunne gi arbeidstakeren én kjønns- og aldersnøytral tjenestepensjonsordning gjennom hele livet, gjøre det lettere å bytte jobb, og redusere kostnadene ved markedsføring og administrasjon av pensjonspengene. Dette ville være bra for bedrifter som ville få de samme pensjonskostnader uavhengig av hvem de ansatte. Det vil også være rettferdig for arbeidstakere som ville få samme utbetaling uavhengig av kjønn, og slippe at
arbeidsgivere tok hensyn til pensjonskostnader når de ansetter folk.
I tillegg kan vi la Norges bank forvalte pengene. Vi har i dag verdens beste forvaltere til å forvalte oljeformuen vår gjennom Pensjonsfondet. Ingen norske forvaltere har vunnet frem i konkurransen om å forvalte vår felles oljeformue. Taperne i den konkurransen er de samme som nå forvalter alle de pengene som innbetales gjennom obligatoriske tjenestepensjoner.
Dette ville gi en bedre avkastning, og i tillegg ville det redusere kostnadene ved forvaltningen av tjenestepensjonene. Innsparingene ville gått rett til bedre pensjoner for arbeidsfolk i stedet for å gå i lommen på forvalterne.