Skrekkeksempelet
I Oslo kommune har kalkulatortenkning overtatt for sunn fornuft.
Av Marianne Marthinsen
Onsdag 27. aug 2008
Last nedOnsdag 27. aug 2008
som PDF
Oslo kommune skulle bli moderne.
Moderne på høyrespråk betyr som kjent ikke at kommunen skal gjøre ting som fungerer. Det betyr at kommunen skal gjøre minst mulig selv.
En kommune som drifter sin egne IKT-tjenester med egne ansatte passer ikke inn i en sånn ideologi. I 2005 ble det derfor bestemt at store deler av IKTvirksomheten skulle settes ut til eksterne. Datasystemene i etater og bydeler i Oslo skulle standardiseres, og driften og utviklingen sentraliseres. Tre store kontrakter ble lagt ut, og storselskapene ErgoGroup, EDB og InfoCare stakk av med seieren.
Samtidig mistet mange av kommunens datafolk jobben. Selskapene ble nemlig ikke forpliktet til å ta over de ansatte. På den måten sørget man for å bli kvitt spisskompetansen på fagsystemene i de ulike kommunale etatene – systemer som gjerne var produsert av etatens egne IT-folk og som det ikke fantes kompetanse på andre steder.
Supermoderne.
Fascinerende nok trodde byrådet at denne manøveren skulle spare kommunen for 50 millioner kroner. Etter tre år sitter vi med fasiten. I stedet for en sjekk på 50 millioner, sitter kommunen igjen med en regning på 269 millioner.
Sentraliseringen er fullstendig ute av kontroll. Et e-post-system som ikke fungerer skikkelig rammer 12.000 ansatte. Bystyrets sekretariat har måttet bygge opp sitt eget system med eget nettsted og e-post. Ansvaret for helheten i IT-systemet er pulverisert, og bydeler og etater melder om at det nå kan ta dager å få rettet opp problemer som de lokalt ansatte fikset på to timer. I stedet for å gi beskjed om at noe er galt og så få hjelp, må man nå ta kontakt med IKT-brukerstøtte som logger problemet og sender det videre til ErgoGroup. Ergo-Group fordeler oppgavene til InfoCare eller Ementor (som eies av EDB).
Arbeidsfordelingen mellom firmaene er uklar for de ansatte. Om et av firmaene rykker ut og problemet ikke kan løses, går stafettpinnen videre til det andre. Av og til ringer alle tre firmaene om samme sak samme dag. Ingen tjener penger på sånt.
Komikken tar overhånd når vi leser at byrådet har bestemt seg for å ikke bli en del av sin egen reform. De beholder egen IT-kompetanse.
«Vi kan ikke risikere å ødelegge egne systemer,» sier finansbyråd i Oslo, Stian Berger Røsland fra Høyre til Dagsavisen 12. juni. Etter at den økonomiske smellen ble kjent, har en kommunaldirektør, to direktører i UKE (Utviklings og kompetanseetaten) og en seksjonssjef hos finansbyråden måttet gå fra jobbene sine.
En rapport fra PricewaterhouseCoopers knuser hele reformen og peker på en rekke alvorlige brudd som mangelfull planlegging, styring og kontroll. Budsjett, kostnytte og risikoanalyser for prosjekter forelå ikke.
IKT-skandalen i Oslo kommune er et sjeldent godt eksempel på hva som kan skje når kalkulatortenkningen overtar for sunn fornuft.
Lokal kompetanse, lojalitet og ansvarsfølelse lar seg ikke putte inn i enkle regnestykker av typen «betal 100 millioner til noen andre og spar 50 millioner selv». Men det er nettopp slike ansatte – de som har vært der lenge, som kjenner behovene, som har all den kunnskapen som ikke lar seg definere i noen kontrakt, som gjør det som må gjøres fordi det er jobben deres – det er de som holder oss i gang, enten det er snakk om vaktmestere eller ITfolk.
Om kommunen skulle lære noe av privat sektor, måtte det være å bære sine egne eksperter på gullstol. Du sparker ikke dem som holder virksomheten på beina. Du gjør hva som helst for å beholde dem.
Moderne på høyrespråk betyr som kjent ikke at kommunen skal gjøre ting som fungerer. Det betyr at kommunen skal gjøre minst mulig selv.
En kommune som drifter sin egne IKT-tjenester med egne ansatte passer ikke inn i en sånn ideologi. I 2005 ble det derfor bestemt at store deler av IKTvirksomheten skulle settes ut til eksterne. Datasystemene i etater og bydeler i Oslo skulle standardiseres, og driften og utviklingen sentraliseres. Tre store kontrakter ble lagt ut, og storselskapene ErgoGroup, EDB og InfoCare stakk av med seieren.
Samtidig mistet mange av kommunens datafolk jobben. Selskapene ble nemlig ikke forpliktet til å ta over de ansatte. På den måten sørget man for å bli kvitt spisskompetansen på fagsystemene i de ulike kommunale etatene – systemer som gjerne var produsert av etatens egne IT-folk og som det ikke fantes kompetanse på andre steder.
Supermoderne.
Fascinerende nok trodde byrådet at denne manøveren skulle spare kommunen for 50 millioner kroner. Etter tre år sitter vi med fasiten. I stedet for en sjekk på 50 millioner, sitter kommunen igjen med en regning på 269 millioner.
Sentraliseringen er fullstendig ute av kontroll. Et e-post-system som ikke fungerer skikkelig rammer 12.000 ansatte. Bystyrets sekretariat har måttet bygge opp sitt eget system med eget nettsted og e-post. Ansvaret for helheten i IT-systemet er pulverisert, og bydeler og etater melder om at det nå kan ta dager å få rettet opp problemer som de lokalt ansatte fikset på to timer. I stedet for å gi beskjed om at noe er galt og så få hjelp, må man nå ta kontakt med IKT-brukerstøtte som logger problemet og sender det videre til ErgoGroup. Ergo-Group fordeler oppgavene til InfoCare eller Ementor (som eies av EDB).
Arbeidsfordelingen mellom firmaene er uklar for de ansatte. Om et av firmaene rykker ut og problemet ikke kan løses, går stafettpinnen videre til det andre. Av og til ringer alle tre firmaene om samme sak samme dag. Ingen tjener penger på sånt.
Komikken tar overhånd når vi leser at byrådet har bestemt seg for å ikke bli en del av sin egen reform. De beholder egen IT-kompetanse.
«Vi kan ikke risikere å ødelegge egne systemer,» sier finansbyråd i Oslo, Stian Berger Røsland fra Høyre til Dagsavisen 12. juni. Etter at den økonomiske smellen ble kjent, har en kommunaldirektør, to direktører i UKE (Utviklings og kompetanseetaten) og en seksjonssjef hos finansbyråden måttet gå fra jobbene sine.
En rapport fra PricewaterhouseCoopers knuser hele reformen og peker på en rekke alvorlige brudd som mangelfull planlegging, styring og kontroll. Budsjett, kostnytte og risikoanalyser for prosjekter forelå ikke.
IKT-skandalen i Oslo kommune er et sjeldent godt eksempel på hva som kan skje når kalkulatortenkningen overtar for sunn fornuft.
Lokal kompetanse, lojalitet og ansvarsfølelse lar seg ikke putte inn i enkle regnestykker av typen «betal 100 millioner til noen andre og spar 50 millioner selv». Men det er nettopp slike ansatte – de som har vært der lenge, som kjenner behovene, som har all den kunnskapen som ikke lar seg definere i noen kontrakt, som gjør det som må gjøres fordi det er jobben deres – det er de som holder oss i gang, enten det er snakk om vaktmestere eller ITfolk.
Om kommunen skulle lære noe av privat sektor, måtte det være å bære sine egne eksperter på gullstol. Du sparker ikke dem som holder virksomheten på beina. Du gjør hva som helst for å beholde dem.