Forord
Av Redaktørene
Først de siste 40 årene, etter pionerarbeid av økonomene Mushkin, Arrow og Grossman, har helse blitt et viktig tema i samfunnsøkonomien. Helse, ulikt mange andre faktorer, tjener både som innsatsfaktor og produkt. Helse påvirker arbeidstilbudet og produktiviteten direkte som en av flere innsatsfaktorer. Samtidig er helse et produkt, for eksempel et resultat av et sykehusopphold eller annen form for behandling. Folks helse sier også noe om velferdsnivået i samfunnet; god helse er et mål i seg selv. Det er derfor opplagt at økonomer er – og bør være – opptatt av helse.
I motsetning til mange andre temaer økonomer tradisjonelt har vært opptatt av, har helse den egenskapen at det er svært vanskelig å måle. Visse aspekter er målbare. Vi kan telle hvor mange år folk lever og vi kan måle barnedødeligheten eller blodtrykket. Men det er ikke sikkert dette gir et representativt bilde av folks helse, eller av folks opplevelse av sin egen helse. Hva som er ”god helse” avhenger også av øynene som ser; helse er subjektivt. En samfunnsmedisiner vil kunne si at ”Helse er alt!” Helse kommer av ’heilag’ som nettopp betyr hele.
I den politiske debatten er helse svært sentralt, og med god grunn. Sykehusene, primærhelsetjenesten og helserelaterte trygdeutgifter utgjør en vesentlig andel av statsbudsjettet, og om lag en av fem i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet på en helserelatert stønadsordning. En innovativ og ressurssterk forskningssektor bidrar også med stadig nye og mer effektive behandlingsmetoder, som gjør at man kan hjelpe mennesker som tidligere ikke hadde noe tilbud. Samtidig lever vi lenger enn det man gjorde før, og med andre sykdommer. Det resulterer i at helsekostnadene øker, og legger press på politikere som må foreta prioriteringer mellom helse og andre viktige områder, og mellom pasientgrupper.
Artiklene i denne utgivelsen dekker et bredt spekter. Temaene inkluderer finansieringsordninger, avlønning av leger, budsjettsituasjonen i sykehussektoren, tilbudet av sykepleiere, verdien av et liv, diagnostisering av psykiske lidelser, normendringer og spørsmål om prioritering.
Bredden i temaene viser litt av hvor stort helse- og helseøkonomifeltet er, og det er mange temaer vi ikke har hatt anledning til å komme inn på. Målet med tidsskriftet er å bidra til en kunnskapsbasert debatt, ikke å formidle offisielle standpunkter eller ferdige svar. RØST: Helse samler en rekke bidrag fra noen av Norges fremste eksperter innen helseøkonomi. Artikler og forord står selvsagt for forfatternes egen regning, og bidragsyterne er ikke nødvendigvis enige med hverandre.
RØST er blitt til gjennom frivillig dugnadsarbeid, og ingen forfattere har fått økonomisk kompensasjon for sine bidrag. Vi vil derfor rette en stor takk til alle artikkelforfatterne og forsideillustratør Hallvard Skauge. Vi står også i gjeld til fagfeller som gjennom sine refereerapporter har gitt verdifull tilbakemelding. Til slutt takker vi Stiftelsen Fritt Ord for økonomisk støtte til utgivelsen.
God lesning!
Kjersti Helene Hernæs
Geir Sølve Sande Lie
Oslo, november 2008
I motsetning til mange andre temaer økonomer tradisjonelt har vært opptatt av, har helse den egenskapen at det er svært vanskelig å måle. Visse aspekter er målbare. Vi kan telle hvor mange år folk lever og vi kan måle barnedødeligheten eller blodtrykket. Men det er ikke sikkert dette gir et representativt bilde av folks helse, eller av folks opplevelse av sin egen helse. Hva som er ”god helse” avhenger også av øynene som ser; helse er subjektivt. En samfunnsmedisiner vil kunne si at ”Helse er alt!” Helse kommer av ’heilag’ som nettopp betyr hele.
I den politiske debatten er helse svært sentralt, og med god grunn. Sykehusene, primærhelsetjenesten og helserelaterte trygdeutgifter utgjør en vesentlig andel av statsbudsjettet, og om lag en av fem i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet på en helserelatert stønadsordning. En innovativ og ressurssterk forskningssektor bidrar også med stadig nye og mer effektive behandlingsmetoder, som gjør at man kan hjelpe mennesker som tidligere ikke hadde noe tilbud. Samtidig lever vi lenger enn det man gjorde før, og med andre sykdommer. Det resulterer i at helsekostnadene øker, og legger press på politikere som må foreta prioriteringer mellom helse og andre viktige områder, og mellom pasientgrupper.
Artiklene i denne utgivelsen dekker et bredt spekter. Temaene inkluderer finansieringsordninger, avlønning av leger, budsjettsituasjonen i sykehussektoren, tilbudet av sykepleiere, verdien av et liv, diagnostisering av psykiske lidelser, normendringer og spørsmål om prioritering.
Bredden i temaene viser litt av hvor stort helse- og helseøkonomifeltet er, og det er mange temaer vi ikke har hatt anledning til å komme inn på. Målet med tidsskriftet er å bidra til en kunnskapsbasert debatt, ikke å formidle offisielle standpunkter eller ferdige svar. RØST: Helse samler en rekke bidrag fra noen av Norges fremste eksperter innen helseøkonomi. Artikler og forord står selvsagt for forfatternes egen regning, og bidragsyterne er ikke nødvendigvis enige med hverandre.
RØST er blitt til gjennom frivillig dugnadsarbeid, og ingen forfattere har fått økonomisk kompensasjon for sine bidrag. Vi vil derfor rette en stor takk til alle artikkelforfatterne og forsideillustratør Hallvard Skauge. Vi står også i gjeld til fagfeller som gjennom sine refereerapporter har gitt verdifull tilbakemelding. Til slutt takker vi Stiftelsen Fritt Ord for økonomisk støtte til utgivelsen.
God lesning!
Kjersti Helene Hernæs
Geir Sølve Sande Lie
Oslo, november 2008
