Hvordan dekke behovet for sykepleiere?

De fleste lands befolkninger er i ferd med å bli eldre. Lavere fertilitet, store kull født rett etter andre verdenskrig og lengre levealder er de viktigste stikkordene. I Norge er forventet levealder ved fødselen nå litt over 81 år for kvinner og litt over 76 år for menn. Siden 1990 har forventet levealder ved fødselen gått opp med 2,5 år for menn og 1,5 år for kvinner.¹ Noen befolkninger eldes mer enn andre, og i Europa leder den italienske befolkningen an i aldringen. I Russland og enkelte østeuropeiske land har forventet levealder ved fødselen gått ned, men dette er trolig et forbigående fenomen.

Flere eldre betyr også økt etterspørsel etter pleie- og omsorgstjenester. Torsvik (2000) har anslått at antallet i pleie- og omsorgsinstitusjoner kan komme til å øke med om lag 70 prosent fra 2005 til 2040. Norge vil derfor trenge flere sykepleiere som kanskje også er villige til å arbeide mer per år. Samme Torsvik (2000) har imidlertid anslått at antall sykepleiere og hjelpepleiere vil gå ned med knappe 20 prosent i samme periode. I dag arbeider mer enn 90 prosent av de utdannete sykepleierne, så det er ingen reservearmé av allerede utdannete sykepleiere som kan mobiliseres til mer deltakelse i arbeid med syke.

Samtidig arbeider mange av sykepleierne deltid. Det er blitt hevdet, også fra Sykepleierforbundet, at sykepleierne vil arbeide mer dersom de får lønnstillegg. Hvis dette stemmer, og hvis sykepleiernes arbeidstilbud reagerer sterkt og positivt på lønnstillegg, så vil det være mulig å dekke det økende behovet for flere sykepleiertjenester gjennom økt innsats fra de sykepleierne som allerede er utdannet.

Dersom dette ikke er mulig, må den økende etterspørselen etter sykepleiertjenester dekkes gjennom utdanning av flere sykepleiere eller gjennom import fra andre land. For å få flere sykepleiere utdannet i Norge, må flere velge sykepleieryrket. Lønns- og arbeidsforhold kan være avgjørende for et slikt valg.

Sykepleiernes fagforbund har ofte vist til hvor lav lønn sykepleiere har i forhold til lønnen i mer mannsdominerte yrker med omtrent samme utdanningslengde. Av flere grunner er dette å sammenlikne ferskener og bananer; det er ingen som tvinger kvinner til å bli sykepleiere. Når mange kvinner likevel blir sykepleiere, må det skyldes en sammensatt pakke av forhold. Lønn er bare ett av disse forholdene. Dessuten er markedet for ingeniører et annet enn markedet for sykepleiere. Ingeniører har åpenbart et stort marked i privat sektor som sykepleierene mangler. Men er lønnsforskjellene mellom sykepleiere og ingeniører store?

I 2005 var medianen i fordelingen av månedslønn for alle ansatte² i Norge, inklusive overtid, bonuser og provisjoner, 26 600 kroner (Fevang,Strøm og Sæther, 2008). Tabellen nedenfor viser medianen i fordeling av månedslønn for sykepleiere og ingeniører i forhold til medianen for alle ansatte i Norge (kr 26 600).

Tabell 1: Medianverdien i månedslønnsfordelingen til ingeniører og sykepleiere i forhold til medianverdien i månedslønnsfordelingen for alle ansatte i Norge, 2005.


Kilde: Fevang, Strøm og Sæther (2008)

Tabellen viser at bedømt ut fra medianverdien, tjener ingeniører bare fem prosent mer enn sykepleiere i kommunene og bare tre prosent mer i staten. De tjener 8 prosent mindre i helseforetak, og hele 30 prosent mer i privat sektor. At ingeniører tjener mindre i helseforetak enn sykepleiere, henger sammen med yrkeserfaring og arbeidsoppgaver.

Tabellen bekrefter at det som drar opp lønnsforskjellene mellom sykepleiere og ingeniører, er det faktum at ingeniører har et marked i privat sektor som sykepleierne ikke har i samme grad.

En kan ikke utelukke at flere, både menn og kvinner, vil velge sykepleieryrket dersom lønnen øker, men en skal ikke ha altfor sterke forventninger til at det vil bli en kraftig økning i tilgangen til sykepleiere. Igjen er det mange forhold som påvirker yrkesvalg; lønn og lønnsforskjeller er bare to av disse forholdene. Økt lønn i forhold til lønnen i andre yrker kan selvsagt gi økt tilstrømming til sykepleieryrket. Hittil har menn hatt flest fete alternativer i privat sektor, men en kan ikke se bort fra at de skoleflinke kvinnene i fremtiden vil få bedre alternativer her. I så fall vil det kreves enda sterkere lønnsøkninger og bedringer i arbeidsforhold for å få flere kvinner inn i sykepleieryrket. En utfordring for myndighetene er også å få flere menn til å velge sykepleierutdanning.

Gitt de yrkesvalg som unge mennesker kan ta, så kan en gjøre en av to ting – eller en kombinasjon – dersom en skal bruke lønn som virkemiddel for å få flere, gjerne også menn, til å velge sykepleieryrket. En kan enten øke lønnen til sykepleiere slik at lønnen matcher lønnen til konkurrerende alternative yrkesvalg hvor jobb i privat sektor er gulroten, eller en kan øke skattene slik at lønnsomheten og betalingsevnen i privat sektor går ned. I dette siste tilfellet trenger en å øke lønnen i sykepleieryrket mindre for å få flere til å velge sykepleieryrket.

Import av sykepleiere til Norge er et viktig bidrag til å dekke sykepleieretterspørselen. Utenlandske sykepleiere autorisert til å være sykepleiere i Norge utgjorde ifølge Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (2006) 34 prosent av alle som ble godkjent som sykepleiere i Norge i 2000. Andelen har holdt seg omtrent på dette nivået i de senere årene. De fleste utenlandske sykepleiere kommer fra våre nordiske naboland. Problemet med å satse på import av sykepleiertjenester er at det etterhvert vil bli flere og flere land som vil jakte på utenlandske sykepleiere. Aldringen av befolkningen gjennom store kull som blir eldre, og hvor hver og en av dem lever lengre, er ikke et særnorsk fenomen – snarere tvert om. Mange andre land i Europa står overfor langt sterkere eldrebølger.

Hva så med å mobilisere mer arbeidsinnsats blant de allerede utdannete sykepleierne? I et arbeid av Di Tommaso, Strøm og Sæther (2008) har vi estimert arbeidstilbudet blant sykepleiere. Datamaterialet er omfattende og representativt for alle sykepleiere i Norge i 2000. Sykepleierene kan velge mellom ikke å arbeide som sykepleiere (eventuelt ikke å arbeide i det hele tatt), arbeide på sykehus eller å arbeide i pleie- og omsorgsinstitusjoner. Vi tar hensyn til at det er en rasjonering i arbeidsmarkedet med hensyn til timer en kan jobbe, i den forstand at det er tilgjengelig et visst antall deltids- og heltidsstillinger. Vi finner at økt lønn kan øke arbeidstilbudet. Basert på den estimerte modellen finner vi at en lønnsøkning på ti prosent kan øke arbeidstilbudet i den totale populasjonen av sykepleiere med kun 3,3 prosent. Liknende responser har en funnet for sykepleiere i andre land, som hos Shields (2004).

Så sykepleiernes fagforening har rett i at de allerede utdannete sykepleierne vil arbeide mer hvis lønnen øker. Men responsen er svak, av flere grunner. Den viktigste grunnen er trolig at de fleste sykepleiere er gift, og ikke med en tilfeldig valgt person. Et stort antall sykepleiere er gift med leger, som er blant lønnsvinnerne i landet. Om lag 20 prosent av landets mannlige leger var gift med sykepleiere i 1998, i 2005 var andelen om lag 17 prosent (Fevang, Iskhakov, Strøm, 2008). Jo høyere mannens inntekt er, desto mindre er sjansen for at en sykepleier er villig til å arbeide mange timer per uke og per år. Fagforeningen til sykepleierne har hevdet at det er mangelen på heltidsstillinger i statlige og kommunale helseinstitusjoner som gjør at sykepleierne jobber i deltidsstillinger. Vi finner at det er noe i denne påstanden, men det er langt fra hele historien. Bak de jobbene vi ser at sykepleiere har, ligger det også elementer av valg. Og valgene er styrt av forhold som lønn, arbeidsforhold, arbeidsbyrder, fleksibel arbeidstid, antall barn, bosted og ikke minst mannens inntekt.

En stor utfordring de neste tiårene blir å skaffe tilstrekkelig med arbeidskraft til helsesektoren i Norge. Det vil ikke bli lett. Økt lønn i forhold til i andre yrker er ett virkemiddel, men matchingen i ekteskapsmarkedet gjør at potensielle sykepleiere stort sett er i husholdninger hvor ektefellen har høy inntekt. Dessuten er lønningene i mange jobbalternativer i privat sektor relativt høye. Dette kan bety at det må relativt høye lønninger til for å trekke til seg et betydelig antall til sykepleieryrket, samt få de som arbeider som sykepleiere til å arbeide mange timer.

I dag er det relativt få menn som er sykepleiere. Samtidig har etterspørselen etter arbeidskraft til typiske håndsverksfag gått ned, slik at menn i større grad enn for noen tiår siden må orientere seg mot arbeid i serviceyrker. En stor utfordring for myndigheter og fagorganisasjoner er å få flere menn til å velge pleie- og omsorgsyrker.

Referanser
Fevang, E., S. Strøm og E.M. Sæther (2008): ”Er kommunesektoren og/eller staten lønnsledende?”, Rapport nr 1, 2008, Frischsenteret

Fevang, E., F. Iskhakov and S. Strøm (2008): ”The impact of taxes on transitions in the labor market”, Manuscript.

SAFH (2006): ”Norwegian Registration Authority for Health Personnel (SAFH)”, Annual Report 2006. Website http://www.safh.no

Shields, M A. (2004): ”Addressing Nurse Shortages: What Can Policy Makers Learn From The Econometric Evidence of Nurse Labor Supply.” The Economic Journal, 114; F464-F498

Di Tomasso, M.L., S. Strøm og E.M. Sæther (2008): ”Nurses Wanted. Is the job too harsh or is the wage too low”, Memorandum fra Økonomisk Institutt, No 8.

Torsvik M. (2000): ”Etterspørsel og utgifter til pleie og omsorg.” Statistisk sentralbyrå, Rapport 21.