Ernas boble brister
Høyres lave renter bidro til boligboble. Ikke la dem slippe unna.
Av Heikki Holmås
Onsdag 31. des 2008
Last nedOnsdag 31. des 2008
som PDF
Når regnskapet skal gjøres opp om årsakene til finanskrisen er det i hvert fall tre faktorer som må gås etter i sømmene. Det første er at reguleringen av finansmarkedene har vært råtten og mangelfull.
Reguleringene tillot USAs banker å låne ut 30-50 ganger egenkapitalen, pushe lån på folk som ikke burde få det, for deretter å skjule risikoen i låneporteføljer notert i skatteparadiser ved hjelp av ratingselskaper med mangelfull informasjon. Slik regulering bør stå for fall og skatteparadiser behandles som det de er – helerstater som skjuler hvitsnippkriminalitet.
Det andre er at regnskapsregler og kapitaldekningskrav til bankene fungerer medsyklisk, slik at bankene kaster lån etter folk i høykonjunktur og strammer inn på utlånspraksisen sin i nedgangstider. De siste års utvikling, blant annet gjennom Basel II-regelverket, har ytterligere bidratt i en slik retning og bevist dagens finanskapitalismes grunnleggende ustabilitet. Den delen av finansnæringen som vil bidra til stabilitet og en utvikling tuftet på de grunnleggende forhold i økonomien må i tiden som kommer samarbeide med politikere for utvikling av nytt regelverk.
Det tredje er helheten i pengepolitikken.
På Stortingets siste dag før jul sa Høyres nestleder Jan Tore Sanner: «For mange har lånt for mye over for lang tid, og finansinstitusjonene har stilt for dårlige krav om sikkerhet for de lånene som de har gitt. Den analysen tror jeg nok de fleste kan være enig i.»
Det er jeg, men spørsmålet Jan Tore Sanner ikke stilte, var hvorfor for mange har lånt for mye penger. Svaret er åpenbart. Fordi det har vært for lett å låne penger. Sagt på en annen måte: For mange land har hatt for lave renter over for lang tid. Ikke bare USA, men også Norge.
Helt fra 2004 har Kredittilsynets direktør Bjørn Skogstad Aamo advart om en ny jappetid og pekt på at for mange har belånt boligen sin opp til og over pipen. En stabil lånevekst for husholdningene bør over tid ikke ligge langt unna lønnsveksten dersom folk skal ha nok penger til å håndtere gjelden sin, men i perioden fra 2004 til 2007 har den ligget mellom 12 og 15 prosent. Samlet sett er det milevidt over lønnsutviklingen, og den høyeste siden 1980-tallet. Resultatet har vært at nordmenn er blitt mer gjeldstynget enn noen gang i forhold til inntekten. De lånte pengene har presset boligprisene i været. Når rentene er lave, låner folk mer enn når rentene er høye. Er rentene for lave for lenge, låner bankene ut for mye penger og bidrar til bobler i boligmarkedet. Alt på grunn av Norges Banks lave renter.
Det Jan Tore Sanner, Erna Solberg og Høyre heller ikke har turt å si, er at de har benyttet hver eneste renteøkning til å kritisere Regjeringens politikk for å føre til økte renter, fordi de selv ønsker lave renter.
I forrige stortingsperiode ble nemlig lavrentepolitikken nedtegnet som et styringsmål av Høyre. I stortingsmeldingen om boligpolitikk som Høyre-leder Erna Solberg la frem i 2004 sto det:
«Regjeringens hovedstrategi for å nå sin visjon, og første hovedmål, er å legge til rette for et velfungerende boligmarked. Rentenivået er den økonomiske faktoren som påvirker boligmarkedene mest. Regjeringen legger derfor stor vekt på å føre en økonomisk politikk som sikrer stabile, lave renter (min utheving).» Videre skrev hun: «En slik politikk sikrer en stabil utvikling i boligmarkedene, dempet risiko for aktørene og stabil, høy sysselsetting.» Sjeldent har vel en Høyre-leder tatt mer fundamentalt feil.
Når høyresiden gjennom hele 2000-tallet har ment at lav rente har vært et mål i seg selv, må de stå opp og påta seg ansvaret når boligboblen nå brister.
Selv om Høyre har ønsket seg lavrentepolitikk, er det Norges Bank og de andre sentralbankene i verden som har ført nettopp en slik bobleskapende rentepolitikk. Hvordan kan vi unngå at det skjer igjen? Sentralbanksjefen har ved flere anledninger gitt støtte til mitt og flere økonomers oppfatning av at en større andel av norske boliger bør finansieres med lange fastrentelån, fordi slike lån svinger mindre og derfor vil gi mer stabile boligpriser.
Det som er helt sikkert er imidlertid at et enøyd fokus på inflasjonen ikke vil avverge fremtidige renteskapte bobler. En gjennomgang av mandat, styring og praktisering av pengepolitikken er derfor en naturlig og viktig del av opprydningsarbeidet etter finanskrisen.
Reguleringene tillot USAs banker å låne ut 30-50 ganger egenkapitalen, pushe lån på folk som ikke burde få det, for deretter å skjule risikoen i låneporteføljer notert i skatteparadiser ved hjelp av ratingselskaper med mangelfull informasjon. Slik regulering bør stå for fall og skatteparadiser behandles som det de er – helerstater som skjuler hvitsnippkriminalitet.
Det andre er at regnskapsregler og kapitaldekningskrav til bankene fungerer medsyklisk, slik at bankene kaster lån etter folk i høykonjunktur og strammer inn på utlånspraksisen sin i nedgangstider. De siste års utvikling, blant annet gjennom Basel II-regelverket, har ytterligere bidratt i en slik retning og bevist dagens finanskapitalismes grunnleggende ustabilitet. Den delen av finansnæringen som vil bidra til stabilitet og en utvikling tuftet på de grunnleggende forhold i økonomien må i tiden som kommer samarbeide med politikere for utvikling av nytt regelverk.
Det tredje er helheten i pengepolitikken.
På Stortingets siste dag før jul sa Høyres nestleder Jan Tore Sanner: «For mange har lånt for mye over for lang tid, og finansinstitusjonene har stilt for dårlige krav om sikkerhet for de lånene som de har gitt. Den analysen tror jeg nok de fleste kan være enig i.»
Det er jeg, men spørsmålet Jan Tore Sanner ikke stilte, var hvorfor for mange har lånt for mye penger. Svaret er åpenbart. Fordi det har vært for lett å låne penger. Sagt på en annen måte: For mange land har hatt for lave renter over for lang tid. Ikke bare USA, men også Norge.
Helt fra 2004 har Kredittilsynets direktør Bjørn Skogstad Aamo advart om en ny jappetid og pekt på at for mange har belånt boligen sin opp til og over pipen. En stabil lånevekst for husholdningene bør over tid ikke ligge langt unna lønnsveksten dersom folk skal ha nok penger til å håndtere gjelden sin, men i perioden fra 2004 til 2007 har den ligget mellom 12 og 15 prosent. Samlet sett er det milevidt over lønnsutviklingen, og den høyeste siden 1980-tallet. Resultatet har vært at nordmenn er blitt mer gjeldstynget enn noen gang i forhold til inntekten. De lånte pengene har presset boligprisene i været. Når rentene er lave, låner folk mer enn når rentene er høye. Er rentene for lave for lenge, låner bankene ut for mye penger og bidrar til bobler i boligmarkedet. Alt på grunn av Norges Banks lave renter.
Det Jan Tore Sanner, Erna Solberg og Høyre heller ikke har turt å si, er at de har benyttet hver eneste renteøkning til å kritisere Regjeringens politikk for å føre til økte renter, fordi de selv ønsker lave renter.
I forrige stortingsperiode ble nemlig lavrentepolitikken nedtegnet som et styringsmål av Høyre. I stortingsmeldingen om boligpolitikk som Høyre-leder Erna Solberg la frem i 2004 sto det:
«Regjeringens hovedstrategi for å nå sin visjon, og første hovedmål, er å legge til rette for et velfungerende boligmarked. Rentenivået er den økonomiske faktoren som påvirker boligmarkedene mest. Regjeringen legger derfor stor vekt på å føre en økonomisk politikk som sikrer stabile, lave renter (min utheving).» Videre skrev hun: «En slik politikk sikrer en stabil utvikling i boligmarkedene, dempet risiko for aktørene og stabil, høy sysselsetting.» Sjeldent har vel en Høyre-leder tatt mer fundamentalt feil.
Når høyresiden gjennom hele 2000-tallet har ment at lav rente har vært et mål i seg selv, må de stå opp og påta seg ansvaret når boligboblen nå brister.
Selv om Høyre har ønsket seg lavrentepolitikk, er det Norges Bank og de andre sentralbankene i verden som har ført nettopp en slik bobleskapende rentepolitikk. Hvordan kan vi unngå at det skjer igjen? Sentralbanksjefen har ved flere anledninger gitt støtte til mitt og flere økonomers oppfatning av at en større andel av norske boliger bør finansieres med lange fastrentelån, fordi slike lån svinger mindre og derfor vil gi mer stabile boligpriser.
Det som er helt sikkert er imidlertid at et enøyd fokus på inflasjonen ikke vil avverge fremtidige renteskapte bobler. En gjennomgang av mandat, styring og praktisering av pengepolitikken er derfor en naturlig og viktig del av opprydningsarbeidet etter finanskrisen.