Myten om helsesluket
Hvor blir det av alle sykehusmilliardene?
Av Marianne Marthinsen
Onsdag 11. mar 2009
Last nedOnsdag 11. mar 2009
som PDF
Nylig måtte helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad komme til Stortinget og redegjøre for tilstanden i helseforetakene. Endeløse oppslag om kutt, nedskjæringer, krise og truede lokalsykehus har igjen preget avisforsidene. For en gjennomsnittelig avisleser må det fremstå som fullstendig absurd å lese at Norge aldri har brukt mer penger på helse. 85 milliarder kroner brukte vi på sykehusene i fjor. Det er 35 milliarder mer enn i 2002. Tall som er nesten ufattbare for en politiker som til daglig sysler med Miljøverndepartementets budsjett på vel 3,5 milliarder kroner.
Hva er det med helsesystemet vårt som gjør at underskuddene bare vokser? I fjor fikk de regionale helseforetakene et samlet underskudd på 2,6 milliarder kroner. Siden staten tok over styringene av sykehusene i 2002 har underskuddet nådd 9,2 milliarder. Er vi ute av stand til å drive sykehus på en forsvarlig måte i dette landet?
Flere enn meg må ha satt morgenkaffen i vrangstrupen da vi i et intervju i Klassekampen før jul kunne lese professor i forvaltningsøkonomi ved Høgskolen i Hedmark, Bjarne Jensen, som hevdet at disse underskuddene er konstruerte og egentlig bare eksisterer på papiret. Han påpeker at underskuddene er en følge av det nye systemet for regnskapsføring, som ble innført med helsereformen! Kan det være mulig?
Underskuddene skyldes først og fremst at avskrivninger på bygg og anlegg føres som utgifter, selv om dette ikke er faktiske utgifter som sykehusene har, sier Jensen. Han mener det tidligere offentlige økonomistyringssystemet ville betydd et netto overskudd på 3,3 milliarder kroner for helseforetakene i perioden 2002-2006. Hadde man brukt regnskapsprinsippene fra kommunene, hadde sykehusene kun gått med underskudd ett av årene siden 2002, sier professoren.
Det er grunn til å se nærmere på hvor disse regnskapsreglene kommer fra. Spesialrådgiver i LO, Fanny Voldnes, har i flere innlegg forklart hvordan internasjonale regnskapsregler for offentlig sektor utarbeides av Den internasjonale revisorforeningen IFAC, uten offentlig deltagelse. Reglene bygger på regelverket for private, børsnoterte selskaper.
To norske revisorer deltar i dette arbeidet som finansieres av IFAC selv sammen med IMF, Verdensbanken og to amerikanske banker. Det er ikke urimelig å spørre seg om motivasjonen. Bjarne Jensen er bekymret for at den folkevalgte kontrollen med velferdstjenestene forsvinner.
To tillitsvalgte ved Universitetssykehuset Nord Norge HF (UNN) gir i et leserinnlegg et eksempel på hvor galt avskrivingsreglene kan slå ut: UNN solgte i 2006 en eiendom på Senja. Salgssummen endte på kroner 600 000,-. I regnskapet stod eiendommen oppført med en verdi på 24,5 millioner kroner. Den regnskapsmessige verdien minus de 600 000 fra salget av eiendommen gjorde at de fikk et minus på 23,9 millioner i regnskapet.
Resultatet – eller konklusjonen på transaksjonen – blir at UNN ikke klarer å forvalte sin kapital fordi det regnskapsmessig ender opp med et større underskudd på årsregnskapet for 2006. Hadde ikke sykehuset vært underlagt regnskapsloven ville dette bildet sett helt annerledes ut, med en inntekt på 600 000 kroner.
Sykehus skal selvfølgelig forholde seg til budsjetter. Men det er grunn til å rope et kraftig varsko når kravet om balanse blir umulig å nå og fører til brutale nedskjæringer på grunn av avskrivingsregler tilpasset et næringsliv som har maksimal avkastning som mål når kapital plasseres. Det kan knapt finnes noen som mener at profitt er et meningsfylt mål når man bruker penger på et sykehusbygg. Hvorfor er disse reglene innført?
Regnskapsreglene i helseforetakene er del av et større økonomistyringsprosjekt. «Fra forvaltning til forretning» kalles det av Statlig Senter for Økonomistyring (SSØ). Nå står resten av forvaltningen for tur. Både et pilotprosjekt i 10 statlige virksomheter og vurdering av nye regnskapsregler for kommunene dreier seg om å ta i bruk regnskapsregler fra privat sektor. Det er på tide å begynne å rope.
Hva er det med helsesystemet vårt som gjør at underskuddene bare vokser? I fjor fikk de regionale helseforetakene et samlet underskudd på 2,6 milliarder kroner. Siden staten tok over styringene av sykehusene i 2002 har underskuddet nådd 9,2 milliarder. Er vi ute av stand til å drive sykehus på en forsvarlig måte i dette landet?
Flere enn meg må ha satt morgenkaffen i vrangstrupen da vi i et intervju i Klassekampen før jul kunne lese professor i forvaltningsøkonomi ved Høgskolen i Hedmark, Bjarne Jensen, som hevdet at disse underskuddene er konstruerte og egentlig bare eksisterer på papiret. Han påpeker at underskuddene er en følge av det nye systemet for regnskapsføring, som ble innført med helsereformen! Kan det være mulig?
Underskuddene skyldes først og fremst at avskrivninger på bygg og anlegg føres som utgifter, selv om dette ikke er faktiske utgifter som sykehusene har, sier Jensen. Han mener det tidligere offentlige økonomistyringssystemet ville betydd et netto overskudd på 3,3 milliarder kroner for helseforetakene i perioden 2002-2006. Hadde man brukt regnskapsprinsippene fra kommunene, hadde sykehusene kun gått med underskudd ett av årene siden 2002, sier professoren.
Det er grunn til å se nærmere på hvor disse regnskapsreglene kommer fra. Spesialrådgiver i LO, Fanny Voldnes, har i flere innlegg forklart hvordan internasjonale regnskapsregler for offentlig sektor utarbeides av Den internasjonale revisorforeningen IFAC, uten offentlig deltagelse. Reglene bygger på regelverket for private, børsnoterte selskaper.
To norske revisorer deltar i dette arbeidet som finansieres av IFAC selv sammen med IMF, Verdensbanken og to amerikanske banker. Det er ikke urimelig å spørre seg om motivasjonen. Bjarne Jensen er bekymret for at den folkevalgte kontrollen med velferdstjenestene forsvinner.
To tillitsvalgte ved Universitetssykehuset Nord Norge HF (UNN) gir i et leserinnlegg et eksempel på hvor galt avskrivingsreglene kan slå ut: UNN solgte i 2006 en eiendom på Senja. Salgssummen endte på kroner 600 000,-. I regnskapet stod eiendommen oppført med en verdi på 24,5 millioner kroner. Den regnskapsmessige verdien minus de 600 000 fra salget av eiendommen gjorde at de fikk et minus på 23,9 millioner i regnskapet.
Resultatet – eller konklusjonen på transaksjonen – blir at UNN ikke klarer å forvalte sin kapital fordi det regnskapsmessig ender opp med et større underskudd på årsregnskapet for 2006. Hadde ikke sykehuset vært underlagt regnskapsloven ville dette bildet sett helt annerledes ut, med en inntekt på 600 000 kroner.
Sykehus skal selvfølgelig forholde seg til budsjetter. Men det er grunn til å rope et kraftig varsko når kravet om balanse blir umulig å nå og fører til brutale nedskjæringer på grunn av avskrivingsregler tilpasset et næringsliv som har maksimal avkastning som mål når kapital plasseres. Det kan knapt finnes noen som mener at profitt er et meningsfylt mål når man bruker penger på et sykehusbygg. Hvorfor er disse reglene innført?
Regnskapsreglene i helseforetakene er del av et større økonomistyringsprosjekt. «Fra forvaltning til forretning» kalles det av Statlig Senter for Økonomistyring (SSØ). Nå står resten av forvaltningen for tur. Både et pilotprosjekt i 10 statlige virksomheter og vurdering av nye regnskapsregler for kommunene dreier seg om å ta i bruk regnskapsregler fra privat sektor. Det er på tide å begynne å rope.