Historisk oppgjør
Fellesforbundet førte en solidarisk og imponerende kamp i lønnsoppgjøret.
Av Maria S. Walberg
Onsdag 28. apr 2010
Last nedOnsdag 28. apr 2010
som PDF
Etter fem dagers streik kom partene i byggenæringen for en drøy uke siden til enighet om en real heving av minstelønnssatsene. De økonomiske konsekvensene for de organiserte bedriftene er ikke store, men resultatet har stor betydning for kampen mot sosial dumping. Byggebransjen har skaffet seg et virkemiddel mot useriøsitet som er i internasjonal særklasse.
Da EU for seks år siden ble utvidet med blant annet åtte østeuropeiske lavkostland, ble de en del av det samme indre marked som Norge er en del av gjennom EØS-avtalen. Det var en utbredt bekymring for at dette ville føre til undergraving av rettigheter i arbeidslivet og sosial dumping. Norske myndigheter innførte derfor overgangsordninger, slik at det i en periode skulle være mulig å legge restriksjoner på arbeidsinnvandringen fra disse landene. Overgangsordningene gjelder ikke lenger, og den generelle regelen er nå at det ikke er mulig å stille krav om et visst lønnsnivå for arbeidstakere som ikke omfattes av en tariffavtale. Byggebransjen er det eneste landsomfattende unntaket fra denne regelen.
Minstelønnsbestemmelsene i byggebransjen er allmenngjort. Det innebærer at den fremforhandlede minstelønnen gjøres gjeldende for alle arbeidstakere, uavhengig av om de er fagorganiserte eller ikke. For utenlandske arbeidstakere betyr det i første omgang at de har rett til å få utbetalt minimum tariffavtalens minstelønn. En slik utvidelse av tariffavtalens virkeområde har gitt fagforeningene et nytt og potensielt svært virkningsfullt instrument for å motvirke større lønnsforskjeller og økt lønnskonkurranse.
Men, som skeptikerne har hevdet, er ikke allmenngjøring i seg selv tilstrekkelig for å sikre en seriøs bransje. Derfor har Fellesforbundet jobbet målrettet med to tiltak som sammen gjør at allmenngjøringsvedtak kan fungere effektivt: Organisering og heving av minstelønna.
Fellesforbundet har satt av store ressurser til organisering og oppsøkende arbeid på byggeplassene. Oslo Bygningsarbeiderforening (som tilhører Fellesforbundet) har i dag 1800 medlemmer – 40 prosent av dem er fra Øst-Europa. Medlemsveksten skyldes ikke bare at Fellesforbundet har prioritert dette arbeidet, men også at det oppleves som lettere å organisere. Uten allmenngjøring må en viss andel av arbeiderne i en bedrift organisere seg før det kan kreves tariffavtale, og dermed et visst lønnsnivå. Bygningsarbeidere har derimot krav på en bestemt lønn fra første time, og det er dermed enklere for fagbevegelsen å trå støttende til dersom lønna er for lav. Dette er spesielt viktig for organiseringen av bygningsarbeidere på korttidsopphold i Norge. Samtidig er det fortsatt gode grunner til å få på plass en tariffavtale – blant annet bedre lønnsutvikling, en ekstra ferieuke og rett til AFP.
For at allmenngjøring effektivt skal motvirke den økte lønnskonkurransen og store lønnsforskjeller, gjenstod det å gjøre noe med minstelønna. Forskningsstiftelsen Fafo har vist at de fleste utenlandske arbeidstakere lønnes med minstelønnen for ufaglærte. Denne har seilt akterut de siste årene, og var før oppgjøret 67 prosent av satsen for overtidsgodtgjørelse. Som resultat av årets oppgjør vil dette tallet neste år være 73 prosent. For faglærte heves minstelønna fra 72 til 78 prosent.
Det unike er altså at denne endringen gjelder for hele byggebransjen. Det betyr at utenlandske arbeidere som jobber i Norge til minstelønn nå har krav på en lønn som har økt mer enn lønna i bransjen som helhet. Det gjør at bedriftseiere som har vunnet anbud ved å ansette til absolutt laveste tillatte lønnsnivå nå har et svekket konkurransefortrinn når det gjelder pris. Og det igjen innebærer at bedrifter med tariffavtale nå vil oppleve en styrket konkurranseevne.
Allmenngjøringen har ikke bare satt et gulv for lønnsnivået i byggebransjen. Den har medført at det er partene i arbeidslivet som gjennom tariffoppgjør (og med de tilhørende tillatte kampmidlene) bestemmer hva denne minstelønna skal være. Dette står i kontrast til ordningene i mange andre europeiske land, der minstelønnssatsene er politisk bestemt. Allmenngjøringen i byggebransjen er en bedre ordning, fordi den bidrar til at norsk fagbevegelse kjemper mot sosial dumping side om side med de utenlandske arbeiderne og fordi minstelønnssatsene bedre tilpasses bransjen de skal virke i.
Fellesforbundet har ført en solidarisk og imponerende kamp med historisk sus over seg. Gratulerer!
Da EU for seks år siden ble utvidet med blant annet åtte østeuropeiske lavkostland, ble de en del av det samme indre marked som Norge er en del av gjennom EØS-avtalen. Det var en utbredt bekymring for at dette ville føre til undergraving av rettigheter i arbeidslivet og sosial dumping. Norske myndigheter innførte derfor overgangsordninger, slik at det i en periode skulle være mulig å legge restriksjoner på arbeidsinnvandringen fra disse landene. Overgangsordningene gjelder ikke lenger, og den generelle regelen er nå at det ikke er mulig å stille krav om et visst lønnsnivå for arbeidstakere som ikke omfattes av en tariffavtale. Byggebransjen er det eneste landsomfattende unntaket fra denne regelen.
Minstelønnsbestemmelsene i byggebransjen er allmenngjort. Det innebærer at den fremforhandlede minstelønnen gjøres gjeldende for alle arbeidstakere, uavhengig av om de er fagorganiserte eller ikke. For utenlandske arbeidstakere betyr det i første omgang at de har rett til å få utbetalt minimum tariffavtalens minstelønn. En slik utvidelse av tariffavtalens virkeområde har gitt fagforeningene et nytt og potensielt svært virkningsfullt instrument for å motvirke større lønnsforskjeller og økt lønnskonkurranse.
Men, som skeptikerne har hevdet, er ikke allmenngjøring i seg selv tilstrekkelig for å sikre en seriøs bransje. Derfor har Fellesforbundet jobbet målrettet med to tiltak som sammen gjør at allmenngjøringsvedtak kan fungere effektivt: Organisering og heving av minstelønna.
Fellesforbundet har satt av store ressurser til organisering og oppsøkende arbeid på byggeplassene. Oslo Bygningsarbeiderforening (som tilhører Fellesforbundet) har i dag 1800 medlemmer – 40 prosent av dem er fra Øst-Europa. Medlemsveksten skyldes ikke bare at Fellesforbundet har prioritert dette arbeidet, men også at det oppleves som lettere å organisere. Uten allmenngjøring må en viss andel av arbeiderne i en bedrift organisere seg før det kan kreves tariffavtale, og dermed et visst lønnsnivå. Bygningsarbeidere har derimot krav på en bestemt lønn fra første time, og det er dermed enklere for fagbevegelsen å trå støttende til dersom lønna er for lav. Dette er spesielt viktig for organiseringen av bygningsarbeidere på korttidsopphold i Norge. Samtidig er det fortsatt gode grunner til å få på plass en tariffavtale – blant annet bedre lønnsutvikling, en ekstra ferieuke og rett til AFP.
For at allmenngjøring effektivt skal motvirke den økte lønnskonkurransen og store lønnsforskjeller, gjenstod det å gjøre noe med minstelønna. Forskningsstiftelsen Fafo har vist at de fleste utenlandske arbeidstakere lønnes med minstelønnen for ufaglærte. Denne har seilt akterut de siste årene, og var før oppgjøret 67 prosent av satsen for overtidsgodtgjørelse. Som resultat av årets oppgjør vil dette tallet neste år være 73 prosent. For faglærte heves minstelønna fra 72 til 78 prosent.
Det unike er altså at denne endringen gjelder for hele byggebransjen. Det betyr at utenlandske arbeidere som jobber i Norge til minstelønn nå har krav på en lønn som har økt mer enn lønna i bransjen som helhet. Det gjør at bedriftseiere som har vunnet anbud ved å ansette til absolutt laveste tillatte lønnsnivå nå har et svekket konkurransefortrinn når det gjelder pris. Og det igjen innebærer at bedrifter med tariffavtale nå vil oppleve en styrket konkurranseevne.
Allmenngjøringen har ikke bare satt et gulv for lønnsnivået i byggebransjen. Den har medført at det er partene i arbeidslivet som gjennom tariffoppgjør (og med de tilhørende tillatte kampmidlene) bestemmer hva denne minstelønna skal være. Dette står i kontrast til ordningene i mange andre europeiske land, der minstelønnssatsene er politisk bestemt. Allmenngjøringen i byggebransjen er en bedre ordning, fordi den bidrar til at norsk fagbevegelse kjemper mot sosial dumping side om side med de utenlandske arbeiderne og fordi minstelønnssatsene bedre tilpasses bransjen de skal virke i.
Fellesforbundet har ført en solidarisk og imponerende kamp med historisk sus over seg. Gratulerer!