Smutthullforetak

«Dersom du ikke har behov for å binde opp en aksjekapital i ditt selskap til en hver tid, dersom du ikke ser poenget med en obligatorisk revisjon – eller hvis du bare ønsker et selskap som er lett, enkelt og rimelig å starte opp og drive – da er Nuf selskapsformen for deg.» Et google-søk på ordet Nuf åpenbarer flere selskaper i Norge, hvis forretningsidé er å hjelpe til med å starte opp et norskregistrert utenlandsk foretak (Nuf). Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at mange har latt seg overbevise om at dette lønner seg. Det var i fjor drøye 9000 Nuf-er med økonomisk aktivitet i Norge som enten var en reell filial av et utenlandsk selskap eller et såkalt NUN-Nuf. Et foretak får betegnelsen NUN-Nuf når det fra Norge opprettes et selskap i utlandet for deretter å opprette en filial av dette selskapet i Norge: Norge-Utland-Norge. Tungvint? Neida, ifølge reklamen kan dette ordnes på bare et par minutter.

Antallet Nuf er fordoblet i løpet av tre år, og tall fra SSB antyder at over 90 prosent av nyregistrerte Nuf er nettopp NUN-Nuf. Reklamen forsikrer at dette er en «helt lovlig og en helt akseptert naturlig utvikling av en felleseuropeisk foretaksregistrering.» Selv ville jeg nok ikke grepet etter lommeboka for å kjøpe et produkt som det reklameres for på den måten. Men det er ingen tvil om at opprettelsen av Nuf er helt lovlig, og ifølge EØS-retten umulig å forby. Denne utviklingen må ses i sammenheng med den frie etableringsretten i EØS-området, EUs arbeid for å redusere selskapenes administrative byrde med 25 prosent i løpet av perioden 2007-2012 og den såkalte Centros-dommen (1999). Denne slår fast at ettersom en (i dette tilfellet) dansk avdeling av et utenlandsk selskap ikke er et eget rettssubjekt, er det de foretaksrettslige reglene i stiftelseslandet som gjelder for foretaket. Dommen understreker at det ikke er av betydning om det utenlandske selskapet er opprettet kun for å omgå danske regler. Ettersom denne selskapsformen forbindes med minimale forpliktelser og lite statlig innsyn, tiltrekkes den også av ulike former for useriøsitet og økonomisk kriminalitet. I følge et arbeidsnotat om Nuf utgitt av Samfunns- og Næringslivsforskning (SNF) i fjor, er det kun 10 prosent av regnskapspliktige Nufer som faktisk leverer regnskap. Innsendingsplikten ble riktignok først innført i 2005, men tallet er likevel svært lavt. Alle som forsømmer denne plikten er selvsagt ikke skurker, men som vist i tidligere studier (Langli 2001) er manglende regnskap en metode for å skjule økonomisk kriminalitet. Det nevnte SNF-notatet konkluderer blant annet med at både konkurskriminalitet, trygdesvindel, ikke-reell fakturering og skatteunndragelser er mer vanlig blant Nufer enn for andre selskapsformer. Deler av fagbevegelsen opplever i tillegg at sosial dumping er mer vanlig blant Nuf. Det er dessuten særskilte utfordringer med å slå et Nuf konkurs, noe som er en forutsetning for å få dekket ikkeutbetalt lønn gjennom lønnsgarantifondet.

Også det regjeringsoppnevnte Skatteunndragelsesutvalget var i sin utredning som ble lagt fram i fjor opptatt av problematikken knyttet til Nuf. Utvalget kom med en rekke forslag som regjeringen bør følge opp. Det er behov for bedret informasjon, kontroll av at skatte- og regnskapsplikter overholdes og utveksling av opplysninger mellom ulike registre. Selv om det er mye å hente på økt regnskapsinnlevering, bør også revisjonsplikt innføres for alle Nuf. Dette vil heve kvaliteten på de innleverte regnskapene.

Det bør videre stilles krav om reell etablering og reell økonomisk aktivitet i opprinnelseslandet som Nuf-et er en avdeling av. Dette kravet er enklere å gjennomføre i tilfeller der hovedselskapet er registrert utenfor EØS-området. Samtidig må norske myndigheter ha tett dialog med EU-landene for å koordinere en felles innsats mot skatteunndragelser og konkurskriminalitet knyttet til denne selskapsformen. Smutthullene i slike systemer vil dessverre raskt oppdages, som illustrert i dette reklamesitatet for et firma som tilbyr hjelp til å starte Nuf med hovedsete i Storbritannia: «Det er selvfølgelig noen vilkår som må oppfylles for ‘drift’ av et Ltd, så som engelsk adresse, sekretær og innlevering av engelsk selvangivelse, noe som kan høres komplisert ut. Alt dette tar vi oss av for 99 prosent av våre kunder.»