Om arbeidsmarkedet

Markedet for kjøp og salg av arbeidskraft knytter sammen sentrale økonomiske størrelser: lønnsinntekt, lønnsnivå, arbeidsledighet, rentenivå og inflasjon.  Som alle markeder har arbeidsmarkedet en tilbudsside og en etterspørselsside. Varen som handles er utleid arbeidsinnsats, mens pris og kvantum er henholdsvis lønn og samlet sysselsetting. Arbeidsmarkedet er eksponert for de samme drivkreftene som finnes i alle markeder: Dersom det er etterspørsel etter en bestemt type vare, vil trolig noen være interessert i å tilby varen for å imøtekomme etterspørselen. Lønnen vil være bestemt av betalingsvilligheten og hvor mange som konkurrerer om å tilby samme vare. Lønn og sysselsetting blir bestemt simultant i det økonomer kaller likevekt.

Økonomifaget har vært opptatt av å utvikle modeller som speiler arbeidsmarkedets særtrekk.  Mange økonomer mener at arbeidsmarkedet på enkelte områder skiller seg substansielt fra en del andre markeder. Arbeidsledighet er for eksempel et fenomen som ikke ville oppstå dersom markedet fungerte perfekt. Samfunnsøkonomer flest ser på arbeidsledighet som sløsing fordi en viktig ressurs ikke blir tatt i bruk. I tillegg er arbeidsledighet vanskelig for den enkelte. Det er flere samfunnsøkonomiske teorier som beskriver hvorfor arbeidsmarkedet ikke når en likevekt der ingen er ledige. En slik teori er teorien om effektivitetslønn, hvis implikasjon er at arbeidskjøperne setter lønnen høyere enn den lønnen som klarerer arbeidsmarkedet, og at det derfor vil være arbeidsledighet også i likevekt. En grunn til at arbeidsgiverne kan ville ønske å sette lønnen høyere enn den lønnen som gjør at tilbud av arbeidskraft er lik etterspørselen etter arbeidskraft, er at det kan være kostbart å ansette nye arbeidere, for eksempel fordi det er vanskelig å ha god informasjon om søkerne ved ansettelse, og at man derfor vil forsøke å holde på de ansatte man allerede har. I tillegg kan det være vanskelig og kostbart å overvåke om de ansatte utfører jobbene sine. Høyere lønn motiverer ansatte og får den til å ønske å bli i jobben. Effektivitetslønn er bra som de som har jobb, men dårlig for de som er arbeidsledige. En annen grunn kan være at markedet er regulert. Fagforeninger hindrer fri lønnsdannelse, mens et sterkt stillingsvern kan gjøre det så risikofylt å foreta ansettelser at arbeidsgiverne i noen tilfeller avstår fra å ansette. En tredje grunn til arbeidsledighet er at det kan ta tid å få matchet jobbsøkere med arbeidskjøpere. Dette kalles friksjonsledighet. En fjerde grunn er at det ikke er samsvar mellom tilbudt og etterspurt kompetanse, eller at kjøper og selger av arbeidskraft befinner seg på forskjellig sted. Flytting og omskolering er viktig for å unngå dette fenomenet, som kalles strukturledighet. En femte årsak til at arbeidsmarkedet fungerer dårlig er forskjeller i forhandlingsmakt mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

Det norske arbeidsmarkedet er preget av en høy grad av koordinering. Både arbeidskjøpere og arbeidsselgere er på hver sin side godt organisert. Over 70 ulike fagforeninger organiserer over halvannen million nordmenn. Disse foreningene arbeider for høy lønn gjennom kollektive lønnsoppgjør og for høy sysselsetting gjennom inkluderingstiltak. Fagforeningene kan over tid likevel ikke kreve høyere lønn enn økonomien kan evne å betale. Ideelt sett bør lønnen settes lik marginalproduktet av arbeidskraften. Det vil si at lønnen bør svare til den inntekten en enhet arbeidskraft skaper. Forhandlingssituasjoner der partene stiller med ulik forhandlingsmakt og andre typer markedssvikt som for eksempel informasjonsproblemer gjør at lønnsforskjellene i et fritt arbeidsmarked blir uforholdsmessig store. Fagforeningene gjør en viktig innsats for å bidra til å redusere denne forskjellen. En utfordring fagforeningene står overfor er å kombinere de to målene om lønn og høy sysselsetting. Dersom lønnen blir satt høyere enn lønnsevnen i økonomien lønner det seg ikke å sysselsette. Det resulterer i så fall i arbeidsledighet eller eventuelt i en lønns- og prisspiral der bedriftene skrur opp prisene for å kompensere for høye de høye produksjonskostnadene, og fagforeningene setter fram lønnskrav for å etterkomme prisstigningen.

Noen viktige tema for å forstå arbeidsmarkedet er:

• INKLUDERING: Å inkludere flest mulig i arbeidslivet en viktig utfordring. Noen grupper diskrimineres på arbeidsmarkedet, og dette bidrar til å sementere sosiale forskjeller. Arbeidsledigheten er spesielt høy blant innvandrere, ungdom, eldre og psykisk syke. Mer om arbeidsledighet og inkludering finner du i artiklene Sjuke sammfunnshjul og Hvitt arbeidsmarked av Peder Martin Lysestøl.
• SEKSTIMERSDAG: Innføring av seks timers arbeidsdag med full lønnskompensasjon er et dagsaktuelt politisk tema. Sekstimersdagen kan være løsning på problemer knyttet til ufrivillig deltidsarbeid, ledighet og sykefravær. Kan sekstimersdagen bli en realitet, eller vil kostnadene bli for store?  Steinar Holden skriver om sekstimersdagen i artikkelen 6-timers arbeidsdag – feil svar på viktige spørsmål.
• DEN NORDISKE MODELLEN: Hovedlinjene i den økonomiske politikken har vært relativt like i de nordiske landene, og alle de nordiske landene har i løpet av det siste hundreåret gått fra å være fattige til å være blant de rikeste i verden. Noen økonomer argumenter at Nordens fagforeninger, høye skatter og sjenerøse velferdsordninger er til skade for økonomien. Suksessen til den nordiske modellen viser at slike enkle økonomiske resonnementer ikke nødvendigvis er riktige. Hva kjennetegner den nordiske modellen? Vil den nordiske modellen kunne løfte dagens utviklingsland ut av fattigdommen på samme måte som den har gjort for de nordiske landene? Les mer om den nordiske modellen i artiklene En velferdsstat for fattige eller Den skandinaviske modellen som utviklingsstrategi av Kalle Moene eller i boka Likhet under press av Erling Barth, Kalle Moene og Michael Wallerstein som her er omtalt av Per Botolf Maurseth. Forskningssenteret ESOP (Equality, Social Organization, and Performance) ved Universitetet i Oslo forsker på disse og lignende spørsmålene. 

>> Neste: Radikalt økonominettverks artikler