Om fordeling

Små lønnsforskjeller på arbeidsmarkedet er en viktig grunn til at de nordiske velferdsstatene er relativt egalitære samfunn. Økonomisk forskning viser at sterke, nasjonale fagforeninger har vært viktige i å skape en slik sammenpresset lønnsstruktur.

Dersom vi tar den enkeltes lønnsinntekt som gitt, er det skattesystemet som ligger til grunn for all omfordeling. I Norge har vi progressiv beskatning av lønnsinntekt: Jo høyere inntekt du har, jo høyere er andelen som må betales i skatt. Intuitivt virker det rettferdig at personer med høyest inntektsevne også skal bidra mer til fellesskapet. Imidlertid kan en høy skattesats føre til at folk arbeider mindre: Hva er gevinsten ved å jobbe overtid en kveld hvis for eksempel åtti prosent forsvinner i skatt? Et ikke uvanlig økonomisk argument mot progressiv beskatning lyder som følger: Hvis skattesatsen fører til lavere arbeidsinnsats, blir skatteinntektene mindre og fellesskapet taper. Denne teorien er ikke opplest og vedtatt. Den svekkes ved å ta i betraktning at de personene som står overfor en høy marginalskatt i et slikt skattesystem er de som har høy lønn. Disse har og gjerne spennende arbeidsoppgaver, og de endrer ikke arbeidstilbudet sitt mye som følge av endringer i utbetalt lønn. Forskning viser at det særlig er personer med lav inntekt som har det mest fleksible arbeidstilbudet. Det er for disse personene lønna virkelig er avgjørende for overtidstimene. Med dette argumentet tatt i betraktning har vi altså at progressiv skatt vil vri arbeidstilbudet mindre enn flat skatt, og dette i tillegg til at fordelingseffekten er gunstig.  

I en velferdsstat går skattepengene blant annet til å finansiere utdanning og helsetjenester. Disse tjenestene virker utjevnende ved at alle får tilgang til dem uten at kvaliteten er avhengig av den enkeltes private økonomi. Det er helsevesenet som bestemmer hvem som får operasjoner for hva uavhengig av lommebok, og det er en selvfølge at alle får gratis grunnutdanning. I følge økonomisk teori bidrar offentlig finansiering av private goder til å øke den totale produktiviteten og verdiskapningen i samfunnet. Eksemplene er tallrike;  barnehageplasser gir flere kvinner anledning til å arbeide fulltid, et allment tilbud om rimelige helsetjenester gjør flere arbeidsføre og en godt utdannet befolkning arbeider ganske enkelt mer produktivt. Disse overføringene øker  samfunnets avkastning på sikt.

En annen viktig funksjon ved omfordelingssystemet er at det virker som en forsikringsordning. Det offentlige forsikrer hele befolkningen blant annet mot arbeidsledighet, varig nedsatt arbeidsevne,  uførhet, sykdom eller inntektsbortfall av andre årsaker. I tillegg sørger den offentlige alderspensjonen for en omfordeling av inntekter fra ulike faser i livsløpet. Den offentlige alderspensjonen har med dagens utforming også sterke innslag av omfordeling mellom personer. I mange tilfeller er et offentlig system for sosialforsikring mer effektivt enn et system med private forsikringsordninger. Med privat forsikring som den enkelte måtte tegne selv, ville såkalte informasjonsproblemer gitt markedssvikt. Private forsikringsselskaper måtte beregne risikoen til hver enkelt av oss. Personer med høy risiko for å bli syke, som naturligvis er de som har størst behov for en forsikring, ville muligens ikke fått det. Det at alle har den samme forsikringen istedenfor én skreddersydd ordning til hver er effektivt fordi det omgår informasjonsproblemene og sparer samfunnet for enorme administrasjonskostnader.

Noen tema som er viktige for fordelingsspørsmål er:

• FLAT SKATT: Flere politikere og noen økonomer tar til orde for flat skatt. Konsumskatter som moms er også et eksempel på slik flat skatt. Tilhengerne argumenter med at det er enklere og mer rettferdig. Men flat skatt legger større andel av skattebyrden på de med lave inntekter sammenlignet progressiv beskatning, slik at fordelingen av skattebyrden totalt blir både skjevere og mindre effektiv. Et av de viktigste argumentet for flat skatt er at det ikke fører til vridninger i arbeidstilbudet og dermed ikke medfører noe effektivitetstap. Knut Røeds forklarer i artikkelen Blir kaka mindre når den fordeles jevnere? hvordan arbeidstilbudet til de med lave lønninger er mer fleksibelt enn de med høye lønninger. Dersom flat skatt innføres i Norge vil vi risikere at en stor gruppe av personer med lave inntekter vil redusere sitt arbeidstilbud betydelig, ettersom deres skattesats vil øke. Skattesatsen til de rikeste vil senkes, men på tross av dette vil de ikke endre nevneverdig på sitt arbeidstilbud. Det er ikke så enkelt som at flat skatt øker verdiskapningen og gir mer å dele på. Den gunstige fordelingseffekten som det progressive skattesystemet har forsvinner, og det er tvilsomt hvorvidt den toale verdiskapningen i samfunnet øker.  
• GLOBAL FORDELING: På verdensbasis er forskjellene mellom fattig og rik mye større enn i Norge. I verdens rikeste land er innbyggerne i gjennomsnitt 120 ganger rikere enn i verdens fattigste land – og gapet mellom fattig og rik øker stadig. Det er flere teorier for å forklare de store forskjellene, og mange forslag til hva som kan gjøres. Se mer om dette i RØST: Utvikling. For eksempel er handel et populært forslag for å bedre økonomiske vilkår i fattige land. Begge parter tjener på en handel, heter det. Men handel kan også skape omveltninger innad i land som får store konsekvenser i form av arbeidsledighet og fattigdom. Mer om dette finner du i RØST-artikkelen Fører internasjonalt varebytte til økonomisk vekst? av Kyrre Stensnes. 
• FORDELING OVER LIVSLØPET: Velferdsstaten kan gi inntrykk av å være en stort apparat som fordeler enorme ressurser mellom personer. Men økonomiske studier viser at mesteparten av skatteinntektene blir brukt til omfordelinger over livsløpet. Skatteinntektene man betaler inn som yrkesaktiv er både tilbakebetaling for skolen, barnehagen og den offentlige utdannelsen man fikk som barn – i tillegg til å være forskudd på eldreomsorgen, pensjonen og helsetjenestene man får som gammel. Under 20 % av omfordelingen skjer dermed mellom individer innen samme generasjon.

>>Neste: Radikalt økonominettverks artikler