Radikalt økonominettverks artikler
RØST-artikler
Erling Barth: Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn: hva kan økonomisk teori bidra med? i RØST 2006-01
Barth tar for seg ulike økonomiske teorier og vurderer deres forklaringskraft i forhold til inntektsulikheten.
Hilde Bojer: Kvinners arbeid og inntekt i RØST 2006-01
Artikkelen beskriver utviklingen i kvinners yrkesdeltakelse og inntekt fra 1970 og fram til i dag. Bojer forklarer inntektsulikhet med at kvinner har vært bundet opp i ulønnet arbeid i hjemmet. Dette virker igjen tilbake og svekker kvinners stilling i arbeidsmarkedet, resultatet er at kvinner er fanget i en struktur som hemmer deres valgfrihet.
Pål Schøne: Hvor mye betyr barn for lønnsforskjeller? i RØST 2006-01
Schøne analyserer lønnsforskjeller mellom kvinner med og uten barn i Norge og viser at tapet i timelønnsnivå etter et års permisjon tilsvarer tapet av et års tapt yrkeserfaring. Kvinners lønnsbetingelser svekkes av perioder med fravær fra arbeidsmarkedet fordi deres personkapital forringes av fravær fra arbeidsmarkedet. Schøne viser også til diskriminering som en forklaring på lønnsforskjellene; det er i gjennomsnitt større sannsynlighet for at kvinner tar fra fra jobben i forbindelse med omsorg for barn enn menn - derfor får alle kvinner dårligere tilgang til karrieremuligheter og ender opp med lavere lønn enn menn.
Charlotte Koren: Har vi en mannfolketrygd? i RØST 2006-01
Folketrygden har vært kritisert for å være i menns favør. Koren undersøker hvorvidt kvinner kommer dårligere ut enn menn med tanke på alderspensjon og konkluderer i hovedsak med at de ikke gjør det.
Charlotte Koren: Hva er poenget med besteårsregelen? i RØST 2003-01
Artikkelen diskuterer formålet med pensjonssystemet og ser nærmere på fordelingsvirkningene av besteårsregelen. Koren skisserer tolv ulike eksempler på inntektsprofiler, der totalinntekten over livet er den samme og ser på hordan disse betaler seg i årlig tillegspensjon. Hun konkluderer med med at besteårsregelen til nå ikke har hatt særlig betydning for kvinner. Først etter 2040 vil besteårsregelen ha en kvinneprofil.
Siri Jensen: Halvparten av befolkningen, ikke en særgruppe i RØST 2003-01
Artikkelen kritiserer utgangspunktet for pensjonsreformen; prinsippet om at folk skal stå lenger i jobb gjør at kvinner i kvinneyrker kommer dårlig ut. Jensen argumenterer for at besteårsregelen burde vært beholdt ettersom kvinner tjener noe på den, selv om det er menn som tjener mest. Videre mener Jensen at orningen med omsorgspoeng ikke er en tilstrekkelig ordning for å veie opp for tapt opptjening livet igjennom.
Kron og mynt-artikler
Marianne Marthinsen: Kjønnet lønn i Klassekampen 07.05.2008
Selv når vi justerer for stillingsbrøker, utdanning, permisjoner og lignende, er kvinners lønn lavere enn menns. Kjønn har betydning.
Heikki Holmås: Tiårets reform i Klassekampen 13.06.2007
Full barnehagedekning fører til at flere kvinner står lenger ute i arbeid og dermed bremses effekten av at kvinner sakker akterut lønnsmssig.
Heikki Holmås: En pensjon for alle i Klassekampen 01.09.2006
Argumenterer for ett enhetlig pensjonssystem som omfatter alle arbeidstakere og som er kjønns- og aldersnøytralt.
Hilde Bojer: Tveegget fortrinn i Klassekampen 16.02.2006
Forklaringen på at husarbeid og omsorgsarbeid i større grad faller på kvinner enn på menn er at kvinner har komparativt fortrinn i husholdsarbeid. En slik ordning lønner seg økonomisk for begge parter, men oppløses forholdet kommer kvinnen dårligst ut av det.
Hilde Bojer: Kvinnenes revolusjon i Klassekampen 29.12.2005
Flere kvinner er i arbeid i dag enn i 1960-årene. Forklaringen på dette er at det i dag, i motsetning til på 60-tallet, lønner seg økonomisk for kvinner å ha lønnsarbeid. Kvinneyrker og deltidsarbeid gjør det mulig for kvinner å opp å økonomisk selvstendighet.
Hilde Bojer: Barneinvesteringen i Klassekampen 11.08.2005
Barnetrygd bidrar til en inntektsutjevning mellom menn og kvinner, og bidrar til å øke disponibel inntekt i en økonomisk trang periode.