Om likestilling
Kvinnene har gjort et massivt inntog i arbeidslivet i etterkrigstiden. Teknologiens inntog på kjøkkenet, bedre barnepass og nye sosiale normer er blant årsakene. I dag er det også flere kvinner enn menn som tar høyere utdannelse. Men fortsatt arbeider Kari færre timer enn Ola, samtidig som hun mottar lavere lønn per time.
En viktig årsak til lønnsforskjellene er at kvinneyrkene er lavtlønte sammenlignet med yrker dominert av menn. Kvinneyrkene er for eksempel arbeid i butikk, i omsorgssektoren og som lærere på lavere trinn. Disse stillingene har lavere timelønn enn gjennomsnittet. Selv om lønnsgapet mellom kvinneyrkene og gjennomsnittet krymper, krymper det veldig sakte. I tillegg til de opplagte timelønnsforskjeller som er lette å måle, finner man også mer subtile forskjeller i lønn på tvers av yrker. Hvorfor får for eksempel renovasjonsarbeidere smusstillegg fra kommunen, mens hjelpearbeidere som vasker sykehjemsbeboere med samme arbeidsgiver ikke får det? Årsaken til lønnsforskjellene ligger delvis i sosiale og historiske forhold. Kvinners arbeid har tilhørt hjemmet, skarpt atskilt fra markedet, og dermed ikke verdsatt med lønn på samme måte som arbeid utenfor hjemmet. Forskning viser dessuten at en barn er en viktig årsak til timelønnsforskjellene. Kvinner med barn har lavere lønn og forskjellen er størst mens barna er små.
Halvparten av alle kvinner i arbeidslivet jobber deltid, og det er en viktig kilde til inntektsforskjeller[1]. Kvinner jobber deltid fordi de bruker mer tid på husholdnings- og omsorgsarbeid enn menn. For mange er dette frivillig, og for flere par er det nettopp en slik arbeidsdeling som lønner seg. Økonomisk forskning viser at kvinner har et mye mer fleksibelt arbeidstilbud enn menn. I en situasjon der de får anledning til å jobbe mindre, innebærer det at et par typisk velger å antall timer kvinnen arbeider mens mannen jobber som før. Familiesituasjonen generelt, og spesielt ordninger for fødsel og barnepass, har stor betydning for kvinners yrkesdeltakelse. I verdenssammenheng har Norge gode ordninger som gjør at kvinner i prinsippet ikke er tvunget til å velge mellom familie og karriere. Det er en viktig årsak til at Norge har høy fruktbarhet i europeisk sammenheng. Likevel kan omsorgsansvar være en kilde til diskriminering i arbeidslivet: arbeidsgivere kan ønske å ikke ansette kvinner, fordi det er kvinner som blir gravide. Fødselspermisjon og omsorgsansvar gjør at kvinner kan bli forbigått ved lønns- og stillingsopprykk. Det er som regel kvinner som trekker seg ut av arbeidslivet dersom de ikke får tilgang til rimelig barnepass. Inntil år 2000 var fødselspermisjon forbeholdt kvinner, og fremdeles er det vanlig at det er kvinner som tar ut permisjonen. I år 2000 ble det innført fedrekvote; fire av mors permisjonsuker ble forbeholdt far. Det viser seg at selv om det nå ligger godt til rette for bedre deling av permisjonen, er det få fedre som tar ut mer enn deres fire tilmålte uker.
Det at kvinner som får barn straffes lønnsmessig er ikke god samfunnsøkonomi. Å sørge for neste generasjon er vitalt for et samfunn selv om denne typen arbeid vanskelig kan omsettes i kroner og øre. Det heller ikke noen fornuftig årsak til at kvinneyrkene systematisk skal være lavere lønnet enn gjennomsnittet. Det er derfor en viktig samfunnsøkonomisk oppgave å arbeide for å lukke lønnsgapet mellom kvinner og menn.
Noen viktige tema i forbindelse med likestillingsspørsmål er:
- PENSJON: Kvinners lavere arbeidsinntekt medfører at de kommer dårligere ut når pensjonspoengene telles opp. Omsorgspoeng er ment å kompensere for slike forskjeller, men gir samtidig kvinner insentiv til å bedrive ulønnet fremfor lønnet arbeid. I pensjonsreformen som er under utarbeidelse går regjeringen inn for å erstatte besteårsregelen med en alleårsregel. Tanken bak besteårsregelen er å tilgodese deltidsarbeidende kvinner. Charlotte Koren drøfter hvorvidt den gjør det i artikkelen Hva er poenget med besteårsregelen? Og Siri Jensen diskuterer besteårseregelen i artikkelen Halvparten av befolkningen, ikke en særgruppe.
- STØTTEORDNINGER: Det finnes gode samfunnsøkonomiske argumenter for å subsidiere barnepass, da subsidiert barnepass øker yrkesdeltakelsen til kvinner. For å få den positive effekten på yrkesdeltakelsen bør støtteordninger generelt være utformet slik at de reduserer prisen på varer som er komplementære til yrkesdeltakelse, slik som barnehager, og/eller øker prisen på varer som er substitutter til yrkesdeltakelse. Kontantstøtte og omsorgspoeng til hjemmeværende er ordninger som fungerer som substitutter til yrkesdeltakelse, og disse kan derfor ha tenkes å ha en negativ virkning på kvinners arbeidstilbud.
>>Neste: Radikalt økonominettverks artikler
Fotnoter