Sannheten om utleie

Statistisk sentralbyrå (SSB) offentliggjør hver sommer  registerbasert statistikk som viser sysselsetting i 4. kvartal året før, blant annet fordelt på næringer. De siste tallene vi har, er derfor fra 4. kvartal 2010, og da var 38.000 personer sysselsatt innen arbeidskrafttjenester (inkluderer både utleie og formidling, utleie utgjør den klart største delen). Dette betyr at om lag 1,5 prosent av alle sysselsatte jobbet innen utleie. 1,5 prosent? I et tross alt velorganisert arbeidsliv som det norske – er det så mye å lage bråk om? Dette tallet gir ikke en dekkende beskrivelse av virkeligheten.  Statistikken over sysselsatte inneholder bare personer som ifølge det sentrale folkeregisteret er bosatt i Norge. I tillegg kommer de som ikke er bosatt – disse utgjorde ifølge SSB 13.000 personer. Det er grunn til å tro at det reelle tallet er noe større, på grunn av innslag av svart arbeid.

Mange som jobber innen utleie regnes ikke som ansatt i firmaet de jobber for, og fanges sannsynligvis ikke opp av statistikken. Ifølge en Econ-undersøkelse oppgir 21 prosent av vikarene tilknyttet utleieforetak som er medlem i NHO Service at de ikke var ansatt i utleiebedriften de jobbet for. Den utleides opplevelse av  ansettelsesforholdet i et slikt fi rma er ikke ensbetydende med det faktiske ansettelsesforholdet. Én årsak kan være at en stor andel av de utleide ikke får lønn mellom oppdrag, og derfor ikke oppfatter arbeidsforholdet som en ansettelse. Det var registrert 1525 foretak innen arbeidskrafttjenester i 2010 – 41 prosent oppga at de ikke hadde noen ansatte. Det ble registrert 308 nye foretak i denne bransjen i 2010 – 73 prosent av disse hadde ingen ansatte. En registrering av et firma sier selvsagt ikke noe om aktivitetsnivået. I en bransje der selve forretningsideen er å leie ut arbeidskraft, er det likevel påfallende mange firmaer som på papiret ikke har noe

arbeidskraft å tilby. Innleie av arbeidskraft fra andre produksjonsbedrifter omfattes ikke av statistikken. Videre oppgir mange små foretak innen bransjen fl ere (og til dels svært  varierende) aktiviteter når de registreres i Brønnøysundregistrene. Disse vil ikke nødvendigvis bli oppført i gruppen  Arbeidskrafttjenester». Eksempelvis kom Oslo  bygningsarbeiderforening over et firma som var registrert med følgende beskrivelse i Brønnøysund: «Import og salg av frossen sæd for oppdrett av hest, regnskapsføring og økonomisk rådgivning, utleie av arbeidskraft, samt dertil naturlig tilhørende virksomheter.»

I et forsøk på å få bedre oversikt over arbeidsutleie, ble det i 2009 opprettet en registreringsplikt for bemanningsforetak. Det er ulovlig for virksomheter å leie inn arbeidskraft fra foretak som ikke står i dette registeret. Fafo har evaluert denne ordningen, og resultatet er illustrerende – og nedslående. I januar 2011 var 1800 utleieforetak registrert i Bedrifts- og foretaksregisteret (BoF). Bare 22 prosent av disse sto i det lovpålagte bemanningsforetaksregisteret. I dette registeret var det imidlertid oppført 1400 foretak – men bare 29 prosent av disse står i BoF. Kort oppsummert: Registreringsordningen fungerer ikke, mange foretak som ikke skal være registrert er registrert, og mange foretak som skal være registrert er ikke med i registeret.

Det viktigste poenget er likevel at utleie av arbeidskraft er langt fra like vanlig i alle bransjer. Utleieomfanget kan være stort i én bransje, selv om det ikke utgjør den helt store andelen av alle sysselsatte i Norge. NHO Service utarbeider statistikk som viser hvilken bransje arbeidstakerne leies ut til. Denne omfatter 80–90 prosent av utleiemarkedet(ifølge NHO Service). I tredje kvartal i 2011 ble 20 prosent av de fakturerte timene fra disse utleiebedriftene solgt til bygg- og anleggsbransjen. Da Oslo Bygningsarbeiderforening i fjor høst besøkte byggeplassene til åtte av de største entreprenørene i Oslo, viste det seg at halvparten av de som jobbet innen betong-, tømrer- og grunnarbeid var innleide arbeidstakere. Denne stikkprøven utført av en fagforening gir selvsagt heller ikke et nøyaktig bilde av situasjonen i bransjen som helhet. For å føre en treffsikker arbeidsmarkedspolitikk trengs bedre informasjon om utviklingen i arbeidsmarkedet. Særlig stort er potensialet når det gjelder utleie og arbeidsinnvandring.