En annen løsning

Hvorfor reduseres opptaket av studenter til sykepleiestudiet? Er det ikke behov for flere helsearbeidere i framtida? Opptaket av studenter i 2007 er om lag fem prosent lavere enn i 2003, da opptaket nådde en topp. Også de fleste andre helse- og sosialfagene på Bachelor-nivå hadde en topp i opptak i årene 2003 og 2004. Seinere er høgskolene tvunget til å redusere opptakene til tross for at søkerne står i kø. Mange utdanninger har ledig kapasitet. Noen vurderer å si opp lærere.

Samtidig som helse og sosialfagene reduserer opptakene av nye studenter, undervises det på de samme høgskolene i fag som viser at mangelen på fagfolk blir stor i framtida. Fag som demografi, sosialmedisin, psykologi, sosiologi og samfunnsøkonomi forteller studentene om en virkelighet preget av økende familieproblemer, om barn som ikke får nødvendig omsorg, om køer i psykiatrien, om økende ulikhet og fattigdom, om interkulturelle konflikter, om ressursmangel i eldreomsorgen. Tallet på personer over 67 år vil fordobles de neste 35 årene. Tallet på personer over 90 år vil trolig tredobles.

All fagkunnskap peker i retning av et stort framtidig behov for fagfolk på alle helse- og sosialfagområdene. Men den rødgrønne regjeringa, som lover å styrke velferdstaten, reduserer opptaket av nye studenter. Mange er bekymret for framtidas ressurssituasjon i velferdssektoren og undres over hva regjeringa har tenkt å gjøre.

Den 27. mars ga utviklingsminister Erik Solheim oss svaret på denne gåten: Fagfolkene skal hentes fra u-land. Bare i helsevesenet mener utviklingsministeren det trengs 100.000 flere fagfolk i framtida. I tillegg må sikkert kapasiteten i sosialsektoren også økes kraftig.

«Jeg tror ingen ser noen utsikt til at vi kan fylle det med folk som allerede er her i landet», sa Solheim. Slik har koloniherrer og deres etterkommere snakket helt siden de hentet slaver over fra Afrika. Hvorfor skal vi bruke vår dyrebare arbeidskraft på helse- og sosialsektoren, områder som ikke engang øker profitten, når arbeidskraften kan hentes ferdig utdannet og billig fra den tredje verden?

Protestene har ikke latt vente på seg. Regjeringa sitter avkledd og skamfull og forsøker å ro seg unna fadesen. Det har kanskje gått opp for moralisten Solheim at bare Afrika mangler 600.000 sykepleiere, og det er en svært forsiktig prognose. Regjeringa er nødt til å komme opp med en annen løsning.

I årene framover vil det være et gradvis økende behov for helse- og sosialarbeidere. Behovet vil øke sterkere fra om lag 2020, når tallet på personer over 80 år øker særlig sterkt. Er det mulig å skaffe de 100-200.000 ekstra fagfolkene som skal til fra den norske arbeidsstyrken? Alt tyder på at dette absolutt er mulig om det er politisk vilje til det.

Her har jeg listet opp noen mulige kilder til framtidas helse- og sosialarbeidere (Merk: langsiktige prognoser må alltid tas med ei klype salt):

- Aldersgruppen 20-66 år vil i 2040 med stor sannsynlighet være nesten 400.000 flere enn i dag. Med samme yrkesaktivitet som i dag vil dette bety nesten 300.000 flere yrkesaktive.

- Større stillinger for deltidsansatte: I dag jobber nesten 300.000 under 20 timer i uka. Om det legges til rette for det kan mange av disse øke arbeidstida.

- Øke arbeidsstyrken: I dag er nesten 1 million nordmenn utafor arbeidsstyrken. Mange av disse er noe uføre, men har et stort ønske om å jobbe.

- Redusert industrisysselsetting: De siste 30 årene er sysselsettingen i de tradisjonelle mannsyrkene innen industri, bygg og anlegg, kraftforsyning med mer, blitt redusert med om lag 100.000 stillinger. Alt tyder på at behovet for arbeidskraft på disse områdene fortsatt vil reduseres.

- Gi fagopplæring til den økende strømmen av flyktninger og andre innvandrere som i dag ofte går som ufaglært arbeidskraft eller er arbeidsløse.

- Redusere sysselsettingen i finanssektoren: Ingen områder har hatt så kraftig sysselsettingsvekst som finanssektoren de siste ti årene. Dersom det fortsatt er mangel på helse- og sosialarbeidere må helse- og sosialsektoren prioriteres framfor finans.

Regjeringa står overfor dette valget: Enten forsvare næringslivets kortsiktige interesser, hente arbeidskraften fra den tredje verden og skrive seg inn i historia i god kolonial tradisjon, eller legge en plan for raskest mulig å øke utdanningskapasiteten i helse- og sosialfagene.

Situasjonen i både helsesektoren og i sosialsektoren er vanskelig og kan bli kritisk. Om markedet får styre denne utviklingen vil private omsorgsbedrifter bli framtidas vinnere. Taperne blir de som ikke kan kjøpe seg hjelp fra helse- og sosialsektoren. Og det er mange.